Ja da har vi nok forskjellig tro på en demokratisk prosess i Syria. Jeg snakker om Egypt, Libya og Irak når jeg sammenligner med Syria, sjøl om Syria selvsagt er et kapittel for seg selv. Men det er iallfall veldig liten grunn til å sammenligne med Tunisia. Tunisia avsatte sin diktator i et kort og nærmest ikke-voldelig opprør. Forskjellen mellom Tunisia og Syria (hvor hatet har hatt år til å gro under svært voldelig konflikt) er enorm. Man er utrolig naiv om man tror en demokratiseringsprosess skal gå like smooth i Syria som i Tunisia (sjøl om demokrati-prosessen i Tunisia har gått langt fra knirkefritt). I Syria er det minimalt som tyder på at Al Nusra, Isis og co er gode aktører for et framtidig demokrati

Jeg er rimelig overbevist om at Syrias dager som fungerende nasjon er talte (i lang overskuelig framtid). Kanskje er en oppsplitting av landet eller meget selvstyrte området en mulig løsnig. Fredsstyrker er selvsagt en god ide. Det er her jeg tenker en stale-mate kunne vært kime til noenlunde fred.

Assad kan sikkert også trekke seg tilbake en gang i framtida. Men å gjøre det nå, mens Isis, Al Nusra og gjengen banker på døra har jeg nok ikke like naiv tro på at vil føre fram som det endel vestlige ledere og du tilsynelatende har. Det blir like naivt - om ikke mer, som troen på at demokrati og valg var den reddende løsningen i Libya.