Ja det stemmer, så nå har jeg sittet i noen dager og skrevet om atomer:

Atom
Jeg har egentlig 2 måter å fortelle om atomer og molekyler på, info vis og historisk.
Jeg bestemte meg for at jeg skal skrive begge.
Nr.1
Et atom er en gjenstand (submikroskopisk struktur) som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms diameter er i området 0,1 til 0,5 nanometer.
Alt bygges opp av atomer som jeg sa lengre oppe i den første posten at alt består av kjemi. Du kan sette sammen atomer og lage molekyler som er en sammensetting av mange atomer.
Molekyles sammensetning av atomer bestemmer hvordan stoffet skal bli
Et atom består av en positivt ladd kjerne og negativt ladde elektroner som kretser rundt denne. Kjernen består av positive protoner og nøytrale nøytroner, og disse er igjen bygd opp av kvarker. Men verken kjernepartiklene eller kvarkene kan skilles fra hverandre med kjemiske metoder. Kvarkene er igjen bygget opp av strenger idet som kalles strenge-teori.
Normalt er atomet nøytralt ved at det har like mange elektroner og protoner. Dersom atomet har et overskudd eller underskudd av elektroner, så er det et ion og kalles henholdsvis et anion (negativt ladd ion) eller et kation (positivt ion).
Det enkleste atomet er hydrogen som består av ett elektron bundet til ett proton. Det er antallet av protoner som bestemmer hvilket grunnstoff atomet er. Antallet nøytroner bestemmer hvilken isotop atomet tilhører.
Atomer måles i u som er Unit
Vi bruker tre typer partikler når vi skal beskrive hvordan atomet er bygd opp. Protoner, nøytroner og elektroner. Protonene og nøytronene fines i atomkjernen, og elektronene beveger seg rundt kjernen.
Et proton veier omtrent 0,000 000 000 000 000 000 000 000 001 67Kg! så når vi skal regne med slike masser er det mer praktisk å ha mye mindre måleenhet enn Kg. Derfor bruker vi en målenhet som omtrent tilsvarer protonenes masse, den målenheten kalles Unit som skrives 1 u
Nøytronene veier omtrent like mye som protonet. Elektronet er veldig lite og veier nesten 2000 ganger mindre.
Meste parten av et atom er tom rom. for i forskjell til størrelsen på atomkjernen er det stor avstand fra kjernen ut til elektronene. Radien til hele atomet er omtrent 50 000 ganger større enn radien til atomkjernen
Nr.2
Den greske filosofen Demokrit levde omtrent 400år før Kristi fødsel.
Demokrit mente at det ikke var mulig å dele opp et stoff i det uendelige. Før eller siden vil vi komme til en partikkel som ikke langer var delelig, mente han.
Denne partikkelen kalte han et atom.
Atom betyr udelelig. Demokrit påstod også at det var tomrom mellom atomene. Det var nåkk en av grunnene til at ideene han sikke vant fram. De fleste syntes det var vanskelig å tenke seg at et stoff ikke var fullstendig sammenhengene.
Omtrent 50år etter var det isteden en annen gresk filosof som fikk mange tilhengere. Han het Aristoteles. og mente at alt stoff som finner rundt oss er bygd opp av fire elementer: Ild, luft, jord og vann. Et tre er for eksempel en blanding av jord og ild, mente Aristoteles, siden treet blir til aske (jord) og røyk (ild) når vi brenner det.
Tankene til Aristoteles fikk svært stor betydning, og hans lære om de fire elementene dominerte naturvitenskapen i nesten 2000år.

På 1600- og 1700-tallet strevde kjemikeren med å finne ut hvilke stoffer som er satt sammen av andre stoffer, og hvilke som er grunnstoffer og ikke kan skilles. Det var Lavosisier som lagde en tabell med grunnstoffene kalt periodesystemet. Etter hvert klarte forskerne å påvise stadig flere grunnstoffer. På begynnelsen av 1800-tallet fastslo kjemikeren John Dalton at det finnes et visst antall like slags atomer, og hver atomtype varer til et bestemt grunnstoff.
Ordet <atom> hentet Dalton fra de over 2000 år gamle tankene til Demokrit.

I 1897 oppdaget den engelske fysikeren Joseph Thomson (1856-1940) at alle stoffer inneholder en liten negativ ladd partikkel som vi kaller elektron.
Han skjønte at denne partikkelen er en byggestein i atomet. Omtrent samtidig med at de fleste naturvitenskapsmenn begynte å bruke ordet atom <udelelig> ble det altså oppdaget at atomet ikke er udelelig, men består av enda mindre byggesteiner.
Thomson tenkte seg atomet som en positivt ladd klump, der de små negative elektronene er fordelt rundt i klumpen som rosinene i en bolledeig.

Ernest Rutherford fra New Zealand gjorde i 1911 et eksperiment der han kom fram til at Thomsons atommodell ikke kunne stemme.
Eksperimentet gikk ut på ? (Nå begynner jeg å bli drita lei av å skrive, dette kommer senere)
Rutherford kom i alle fall med en atommodell som kalles skalmodellen som består mye av tomrom! Og elektroner som flyr i baner rundt atomkjernen.

Niels bohr lagde seg også en modell som han kalte skymodellen.
Mer info kommer når jeg ikke er drita lei av å skrive.
Kider: Meg selv, skoleboka og wikipedia.

Thoryllo :wink: