Jeg er absolutt veldig sammensatt av veldig mye rart, omtrent som en gatemix bikkje! Har veldig få krav til de rundt meg, men er ekstremt opptatt av at de blir fulgt, og at mine nærmeste møter mine verdier, det er viktig for meg. Greier de ikke det, da kan vi faktisk ikke være nære venner. Verdt å nevne at dette er overkommelige, grunnleggende verdier, jeg er langt fra kravstor! Det er bare at jeg er mer opptatt av det enn de fleste andre.

Ellers har jeg få særheter, men de jeg har er jeg også unormalt opptatt av, jeg vet at det er litt sært, og ler sammen med venner når de gjør narr av meg. Uansett så er det veldig viktig for meg og mitt velvære. Tror ikke jeg kjenner noen som har så mye selvironi som meg. Nå sliter jeg som f her, men greier likevel å fjase litt om de problemer jeg nevner her, det er ingen problem Har jo endelig begynt å åpne meg for venner, men både jeg og de ser jo at problemene er langt over deres liga. Jeg har jo så lang fartstid med alt innenfor psykiatri og flere andre felt at de har ikke noe nytt å lære meg. Og det vet begge parter, selv om jeg takker og setter stor pris på at de ønsker å hjelpe meg og viser meg omsorg <3 Elsker venna mine mer enn meg selv!

Problemet nå er som du sier - jeg hater meg selv noe jævlig. Håper dette snur snart, er lei av å sitte fanget med en person jeg ser på som en idiot. Dette er noe jeg må komme på og snu på selv, håper det blir snart jeg har fasiten, men jeg må få meg til å bruke den, høres helt rart ut, det er komplisert..!

Men du, Eddie! Du er en jævla klok og omsorgsfull kar! Absolutt en jeg kunne tatt et par kalde og snakka ut litt problemer med! Kjekt at du viser forståelse og gidder å ta deg tid til å gjøre dagen min bedre!