Jeg syns kanskje du bør tenke deg gjennom litt her. Slik kan oppleves både krenkende, respektløst og skremmende på samme tid. Hvorfor i alle dager skal man i det hele tatt gjennomføre noe slikt? Det sies at man skal behandle andre slik man ønsker å bli behandlet selv. Hva hadde du følt hvis en halvfeit, kvisete autist sto på gaten og glodde inn på soverommet ditt annen hver natt? I skjult i skyggen av et tre. Eller bak deg på trikken med hull i en avis, kanskje? Du hadde ikke følt at dette var litt påtrengende? Ja, litt over grensen, liksom? Folk begynner jo å lure på hva de neste trekket vil være, og situasjonen tatt i betraktning virker ikke ting så fryktelig lyst. En kan jo tenke seg at den halvfeite, kikkeren av en klovn kommer til å dukke opp med et kamera i buskene. Eller et dyrelik innpakket i gavepapir. Poenget er; sånt både skremmer og krenker andre menneskers komfortsone. Husk at Kommunisering kan skje gjennom direkte eller indirekte kontakt. Ofrene som blir utsatt for slik blir som oftest skremt og får psykiske reaksjoner på en slik uviss tilstand.

Om du hadde tenkt til å gjennomføre et slikt barnslig prosjekt eller ei syns jeg det er verdt å tenke litt på. Jeg kan forstå at man kan ha en litt vel nysgjerrig tankegang som ikke innebærer hva konsekvensene kan bli av handlinger. Men brems litt opp nå. Å tenke før man handler. Det blir som å lære seg å gå over på grønt lys.

Har selv blitt utsatt for stalking. Klart, det var verre enn det du tar opp i tråden her. Men det betyr ikke at det er mer viktig.