Mine bussvaner: Jeg kan forsåvidt sitte hvor som helst på bussen, bortsett fra setene som peker motsatt vei av kjøreretning. Sitter jeg der får jeg store problemer med å klare å plassere blikket noe sted og tankene mine blir rimlig innadvent, hehe. Om noen lukter ekstremt vondt så flytter jeg meg litt krasst.

Jeg viser altid omtanke for de som sitter foran meg og gjør alt jeg kan for å ikke presse knærne inn i ryggen deres. Er det noe som irriter meg så er det folk som gnikker og gnur knærne inn i setet til personen som sitter foran. Det irriterte meg faktisk så grenseløst at jeg måtte finne en løsning, og den består av å flytte meg til setet bak personen og gnikke og gnu knærne mine, så hardt og jævlig som mulig, inn i seteryggen. Dersom setet bak dem ikke er ledig snur jeg meg og ber dem om å være så vennlig å være obs på knærne sine. Jeg ser jo selvsagt an situasjonen. Er det et eifeltårn av en mann bak meg så skjønner jeg jo at det ikke er hans skyld at han har så lange ben, og at stakkaren må ha et sted å gjøre av de, så da biter jeg jeg det i meg.