Hei.

Kjenner meg igjen i en del av det du nevner, men ikke det med å rive ned ting og flytte på samboeren. Jeg har riktignok slått til exen i søvne, men ikke flyttet på henne eller andre jeg har sovet med.

Har gått ekstremt mye i søvne selv opp gjennom, men nå går jeg faktisk ikke i søvne lenger. Det vi har til felles er at vi husker mye av det som skjer når vi går i søvne og iallefall jeg vet at noe drar meg ut av sengen som jeg har drømt.

Startet i ung alder, men det toppet seg da jeg var rundt 18-20 år. Da gjorde jeg mye rart i søvne. Husker det meste, og en del av tingene jeg gjorde var å dusje i søvne, vaske klær i søvne, pusse tenner, gå på do, lage meg mat, sette ting i oppvaskmaskinen, bytte sengetøy og legge klær oppi en bag jeg skulle ha dagen etter. Og jeg tok akkurat de klærne jeg skulle ha med meg. Det er mer av det humoristiske, men har også hatt mareritt.

Det ene marerittet var at jeg trodde det lå en baby mellom sengen og veggen, så jeg prøvde å redde den. En meget liten åpning, så var umulig at en baby kunne ligge der. Det repeterte seg noen ganger før det forsvant.

En annen gag var mer sanndrømt. Jeg drømte at jeg var ute og kjørte og plutselig mistet jeg kontrollen over bilen og bremsene ikke virket. Rett før det skjedde noe alvorlig våknet jeg. Dette gjentok seg en del netter over noen måneder, og rundt 1 år etter den første gangen skulle jeg over fjellet med bil. Var såpeglatt under snøen og skulle kjøre nedover en bakke som vendte mot høyre. Den klarte det ikke og var helt hjelpeløs. Kom en bil i motsatt felt og vi kolliderte. Ingen tvil om at det var min feil, men heldigvis gikk det bra med alle. Bilen min ble totalskadd, men det er mye bedre enn personskade.

Etter jeg flyttet i 2009 har jeg hatt noen andre mareritt. Jeg er som da jeg gikk i søvne tidligere delvis våken, for jeg husker jo glimt fra det. Det som skjer er at jeg tror det er folk som skal ta seg inn i leiligheten og ta meg. Så jeg gjemmer meg på badet eller andre steder, og når jeg våkner helt forstår jeg at det bare var en drøm. Utrolig slitsomt, og det gjentok seg ganske lenge.

Fikk diagnosen søvnapnesyndrom for halvannet år siden, og etter jeg har brukt den søvnmaskinen har jeg ikke hatt mareritt eller gått i søvne. Jeg aner ikke hvorfor, men er selvsagt veldig glad for det. Den skal jo kun hjelpe meg under søvn når jeg har de pustestoppene, men er jo gledelig at jeg kan sove bedre enn tidligere.

Lykke til med undersøkelsene, og håper de finner ut av det sånn at du kan få sove godt om nettene. Det du opplever er verre enn det jeg har opplevd, og for meg var det ganske slitsomt til tider. Da tør jeg ikke tenke på hva du og din familie har gått og går gjennom.

Jeg heier på deg!