Dette var unyansert greier. Jeg er fra et veldig lite sted. Ja, det er fordeler og ulemper ved små steder. Det handler ikke om at kulturen er så annerledes eller at folk synes overgrep er mer greit der. Det handler om at noen ting er lettere og noen ting er vanskeligere når man er få individer i et miljø.

På små steder er det lettere å se alle. At man i mindre grad kan velge seg venner som ligner seg selv og kun omgås dem, gjør det mer inkluderende for særinger. Man snakker med folk på butikken man ikke ville snakket med i en by. Man har har bygdedans, sankthansfest, 17maifeiring etc der du er invitert i kraft av å bo i bygda, ikke av å være venn med arrangøren. Du ligger ikke død i to måneder her uten at noen lurer på hvor du er.

Det er vanskeligere å melde fra når du er urolig for noe, når det gjelder noen du kjenner og er nødt til å omgås. På små steder kjenner man alle. Så selv om det nok er lettere å fatte mistanke, er det vanskeligere å rapportere hvis man ikke føler seg sikker på at det stemmer. Det er også vanskeligere å ha offentlige instanser med stor nok avstand og bred nok kompetanse i mange tilfeller. Ingenting tyder på at små skoler f eks er dårligere enn store, men variasjonen er større, jfr store talls lov. Én udugelig lærer gjør større utslag her (men også én veldig god lærer).

Bygdedyret er tosidig: Man vet mer om hverandre her, og det betyr både at man legger seg mer opp i hva naboen gjør, men også at man har mer omsorg for naboen. Man baksnakker jo ikke folk man ikke vet eksisterer, men man passer heller ikke på dem.

Jeg kjenner ikke saken du refererer til, men det høres ut som noe som skjedde for en tid tilbake? Jeg kan i alle fall forsikre om at det opplegget der ikke er mer greit på bygda enn i byen. For ikke altfor mange år siden snakket man jo ikke om seksuelle overgrep, det var noe man lot som at ikke eksisterte.