Dokumentarserien på NRK om trønderkvinnen Agnes Waade som stadig rømte fra hjemgården og levde som et dyr i skogen har vekket interessen min for fenomenet "bygdedyret". Hvor «alle vet» men ingen gjør noe. Små forhold og tette bånd som forhindrer at noe blir gjort for å hjelpe. Moralsk fordømmelse og hvordan de svakeste blant oss blir sviktet. Forferdelige handlinger - «kar-styr» - biler som parkerte nær gården og menn som snek seg inn på tunet når det ble mørkt. Som tok henne med seg på låven og «benyttet seg av henne», noe som var kjent for de fleste i bygda. Det ble sagt at folk med «særere interesser» dro til gården. Politiet gjorde ingenting - «Det er ikke alltid man er slem mot en person selv om man drar på besøk». Agnes ble flere ganger ble innlagt med grove skader i underlivet. Hun hadde store smerter, synlige skader, gjennomgikk abort med «ukjent barnefar» og sterilisering.

Dette skjer på bygda - stedet der man tilsynelatende blir forfulgt ved mistanke om bruk av hasj. Etter hva jeg har skjønt så har politiet ganske greit oversikt over hvem som bor der og hva folk driver med. Selv er jeg født og oppvokst i en stor by og har ingen erfaring med dette panoptiske bygdesystemet.

Hva er dere som kommer fra et mindre sted sin erfaring knyttet til dette? Opplevde dere at det var alvorlige saker der "alle" visste, men ingen gjorde noe? Slipper personer unna med grove overgrep grunnet bekjentskap/slektskap og "bygdedyret"?

Tilslutt så må jeg si at jeg syns det er tragisk at disse voltektsmennene (med "sære interesser") slipper unna straff selv om man tydeligvis vet hvem de er.