Takker for alle svar! Siden det ble nevnt at noen ville at jeg skulle dele mine tanker om angst, kommer mine tanker her. Setter forøvrig pris på flere svar.

Hva er angst?
I hjernen vår har vi en del som kalles amygdala. Den fungerer som en brannvarsler. Når man kommer i en situasjon som opptres om livsfarlig, setter amygdala i gang, og sender ut signaler om at man er i livsfare. I en fluktsituasjon er det hensiktsmessig å ha god blodtilførsel til de store muskelgruppene i bena, mens i en angrepssituasjon kan det hende at vi trenger mye energi i armene. I møte med farer oppjusterer vi til alarmberedskap uten å tenke oss om. Det er noe som skjer automatisk for å sørge for vår overlevelse. Men når man sliter med angstlidelse, reagerer amygdala litt feil, eller feiltolker situasjoner som farlige - selv om de ikke er det - og man opplever angst for situasjoner som ikke er farlige i det hele tatt.

En mulig vei ut av angst handler derfor om å se innover etter de følelsene som eventuelt oppleves som truende. Skal man behandle sin egen angst kan det lønne seg å se «innover» og stille seg selv spørsmålet: Hvorfor reager jeg så kraftig i denne situasjonen? Ved angst, panikk og indre uro er det sannsynlig at kroppen igjen reagerer på fare, men ofte er faren en følelse vi ikke har lært å takle, forstå eller uttrykke. Kanskje forstår vi ikke engang hvilken følelse som er på spill eller hvorfor den oppstår i akkurat denne situasjonen. Da frarøves vi på sett og vis oversikt, kontroll og forståelse av eget liv, og vi opplever et typisk symptom på psykisk lidelse i form av angst eller panikkangst. Ingen følelser er sterkere enn frykt. Hjernen er spesialdesignet for å oppdage potensielle farer.

Hvordan komme seg ut av angst?
Mange tyr til SSRI/SSNRI medikamenter. Dette kan fungere for noen, for andre ikke. Man kan også ty til benzodiazepiner; dette fjerner angsten der og da, men er ingen langvarig løsning.

Kjernen i virksom angstbehandling er eksponering. Angstbehandling handler om å undersøke, utfordre og få ny erfaring og kunnskap om katastrofetanker og ubehag. For å endre og skape nye erfaringer vil det som oftest være viktig å jobbe i detalj både med tanker, følelser og atferd. Erfaringer er at samtaler om katastrofetankene ofte raskt kan forandre forståelse og tolkning av følelser, noe som kan være avgjørende for om man velger å utforske dem. Gang på gang har man likevel sett at det først og fremst er nye erfaringer som endrer følelsen.
Det betyr at eksponering ikke handler om «å utsette seg» for noe, men om at man sitter sammen med seg selv og finner frem til spesialdesignede oppgaver som planmessig fremkaller en ubehagelig, men ufarlig følelse. Det handler heller ikke om «å pushe» seg selv, men om å hjelpe til å velge å oppsøke det som fremkaller angst og ubehag.
Man pleier å sammenlikne det å ha en angstlidelse med det å ha en radar som er feil innstilt, eller en alarm som stadig går av. Gjennom unngåelse kan man slippe uro, men man risikerer å ikke finne ut om det er virkelig fare på ferde. Skal man finne ut det må man utforske, noe som er og skal være konstruktivt nervepirrende.

Angst er en jævlig lidelse som dessverre flere og flere rammes av. Man må våge å håpe at man kan bli bedre, og være god på å utfordre seg selv til å gjennomføre gjøremål som kan virke vanskelige. Nøkkelen kan være å gjøre litt etter litt, og gi seg selv skryt underveis. Det som opprettholder angsten, er ofte unngåelse av situasjoner som trigger angsten og opprettholde trygghetsmekanismer.

Lider du av angst? Ha tro på deg selv - det blir bedre! Forøvrig kan jeg gjerne dele telefonnummeret mitt hvis noen sliter med angst, og ønsker å snakke om det. Det hjelper ofte å bare "få ut" frustrasjonen, og kanskje gi hverandre tips og støtte. Man må aldri føle seg alene når man sliter.