Den store forskjellen for mange av helsearbeidere (særlig i utlandet) er dette:
Tidligere så døde det kun noen få, som ikke hadde en terminal sykdom (f.eks. det siste stadiet av kreft, demens eller noe annet lignende), så er død sjeldent. Men når en COVID-bølge slår dødstallene en karriere på 10–20 på én uke, så gjør det noe! I én avdeling i New York, så døde det 24 på én dag av COVID i fjor vår. Du rekker på en måte ikke å sørge, for mange av dem får jo en liten sorgreaksjon. Men så kommer bølger etter på og slår den forrige i dødstall.
Slik driver disse helsearbeiderene på som piskede katteskinn, og bokstavelig ser på mennesker, som drukner i egne kroppsvæsker. Sammen med dem ofte går rundt livredde, for å dra med denne smitten hjem.