View Single Post
Jeg har dyskalkuli.
Det er mange grader av dette, og det kan utarte seg ganske forskjellig fra person til person.
Noen har ingen begrep om tall og verdien av dem (det vil si at de ikke forstår at 1000 er mer enn 10 f.eks.), andre kan utføre ganske avansert matematikk med riktig teknikk og læring.
Jeg forstår tallenes verdi, men jeg sliter voldsomt med å legge sammen tall, selv helt lave verdier, noe som egentlig er svært enkelt. Jeg aner ikke hvor mye jeg skal få igjen i veksel eller hvor mye handlekurven min skal koste. Det å holde mer enn ett tall i hodet er helt umulig for meg. Hvis jeg teller noe, glipper det stort sett før jeg har kommet til 5, og jeg må begynne om igjen.
Selv om jeg veldig godt vet forskjellen på høyre og venstre, må jeg alltid tenke meg om hvis jeg skal gi direksjoner eller lignende. Der de fleste bare instinktivt vet, må sånne som meg ofte bruke litt tid på å få det riktig.
Jeg synes det er vanskelig å legge til tid på klokka. 20 minutter fra nå for eksempel? Da må jeg ha en klokke og telle meg fremover. Koke egg i 6 minutter? Da er det lettest å vente til klokka er et "rundt" tall for så og legge til 6 minutter.
Jeg har tatt noen mattetester, og lander stort sett på 4. klasse nivå. Jeg vet hvordan jeg skal legge sammen og trekke fra, men jeg kan ikke gjøre det i hodet. Jeg bruker fingrene hvis tallene er lave nok. Brøk og ukjente faktorer og slikt er uaktuelt.
Retningssans er det så som så med.
Jeg klarer ikke å forstå endel visuelle oppgaver, som for eksempel slike kuber som er brettet ut. "Hvilken av disse flakene er kuben du ser her?". Jeg klarer ikke å forstå hva som skjer når man "snur en vinkel", jeg må holde den, snu den, og så kan jeg se det. Tenk på oppgaver som å kappe lister eller legge gulv og slikt. Dette tar laaang tid!

Jeg har lært meg metoder for å ikke la noen av disse tingene ta for mye plass i livet. Kalkulator har man jo i lomma (i motsetning til hva de sa da jeg gikk på skolen) så det løser det meste. Jeg stoler på folk de få gangene jeg skal få igjen veksel, jeg gir direksjoner ved å peke den veien de skal i stedet for å kalle det høyre og venstre, GPS'en tar seg av veivalg og retningsbestemmelse og så videre.
Det eneste sted i livet dette har hindret meg i noe, er innenfor yrket mitt. Jeg er utdannet innen IT, og hadde hatt stor glede av å kunne programmere. Det klarer jeg bare ikke. Jeg har prøvd hardt i mange år, men har til slutt resignert og akseptert at programmering ikke er for meg. Det er ok, det fins så mange andre som er flinke til det, og jeg lever helt fint uten å lage egne verktøy.

Det virker som om vennen til TS sliter med litt mer enn bare dyskalkuli, ja. Det handler jo om hvordan man takler ting, hvordan man velger å legge ting til rette, hvilke verktøy man velger å bruke for å lette sin egen hverdag.
Jeg rotet med økonomi, og måtte få hjelp til å ordne opp. Etter dette følger jeg slavisk et opplegg som gjør det lettere for meg å holde orden. Jeg har en egen konto til regninger og overfører en god slump penger dit hver måned, slik at den alltid går i pluss. Alle regninger er efaktura og trekkes automatisk. En fordel er at denne kontoen vokser hele tiden, og samtidig fungerer som en bufferkonto.
Hvis jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre ett eller annet (kjøpe klippekort i Oslo for eksempel) spør jeg noen. Det er ikke vanskelig, og folk flest er svært hjelpsomme.
Ellers er jo google min aller beste venn. Jeg googler det meste når jeg føler meg usikker eller bare ikke vet/kan.
Som andre har påpekt er det massevis av verktøy tilgjengelig for vennen din som hen kan bruke for å gjøre sin hverdag enklere. Men vedkommende må selv gjøre en innsats, det er ikke ok å bare bryte samme og skylde på dyskalkulien. Det meste her i livet kan man gjøre noe med, men man må ville det.