Jeg hadde en lenger periode i slutten av tenårene hvor jeg røkte hasj over tid. Det var det jeg så frem til og en god virkelighetsflukt. Innså ganske raskt at det på sikt var ødeleggende og gjorde vondt verre, så jeg kutta det ut før ting ble for ille. Jeg er ganske forsiktig med rusmidler, til og med "bare" alkohol, for jeg vet at fallhøyden er enorm om man skal utvikle avhengighet eller bruke det som mestringsstrategi når ting er vanskelig. Få hjelp med rusen før det er for sent, det er et fengsel uten like som du ikke vil sitte i. Du er så ung enda og at du allerede går til psykolog er kjempe bra. Men det hjelper ikke om du ikke deltar i behandlingen.

Og ja, livet ER jævlig. Noen ganger tenker jeg at der er ikke noe positivt til livet i det hele tatt. Alt er meningsløst. Folk smiler og er glade når der er så mye som er galt i verden. Se på det som skjer i Kabul. Se på jordskjelvet i Haiti. Se på fattigdommen verden over. Menneskehandel. Krig. Sult. Alt vi vet, og alt vi ikke vet. Kommer aldri i mitt liv til å påstå at livet er fint, for det er det ikke. Menneskeheten er smart, men ond, og verdenen er et grusomt sted. Heldigvis bor jeg og du i et land hvor man er privilegert bare av å være norsk statsborger.