Med andre ord; du baserer din mening på ren følelse som du selv hevder å ikke ha noe som helst grunnlag for. Forøvrig er det ikke Clinton som f.eks. har sabotert Iran-avtalen. Jeg ville vært svært interessert i å se om denne "Hillary er en krigshisser"-memen opprinnelig hadde det minste fnugg av et gyldig poeng bak seg.

Medieshitstormen som går ut på å... rapportere om det han beviselig sier, for eksempel med lydopptak, eller i full offentlighet, eller på direktesendt TV? Dette er nøyaktig det jeg mener med krokodilletårer i forrige innlegg - det er, som du sier, svært legitimt å "hate på" Trump, i den forstand at det finnes dusinvis av individuelt ganske gode grunner til å ha et problem med ham og meningene hans. Det er selvfølgelig svært populært å prøve å likestille disse med ubegrunnet intoleranse, men det betyr ikke at det gir mening.

Det er, til tross for populær alt-right-polemikk, ikke noe ulogisk i å være temmelig tolerant, men fortsatt mislike Trump. Prinsippet bak kalles toleranseparadokset, og går kort forklart ut på at det blir en selvmotsigelse å være overdrevet "tolerant" overfor ren intoleranse, som er det Trump i stor grad står for. Du vet, ved for eksempel å assosiere seg med "white supremacists", mobbe funksjonshemmede, diskriminere mot transpersoner, implisitt eller eksplisitt støtte homofobi, osv.

Under USAs selverklærte storhetstid var det ganske forskjellige forhold enn det republikanerne forfekter i dag. Jeg nevner dette fordi hele MAGA-idéen ser ut til å bestå av nostalgi for etterkrigstiden, men innebærer en politikk som er temmelig forskjellig fra hva som var gjeldende den gangen.

Et av punktene amerikanerne er direkte masturbatorisk glade i å dra frem hele tiden er "Land of Opportunity", med andre ord muligheten til å komme fra beskjedne kår og gjøre det bra - med andre ord det vi i dag kaller sosial/økonomisk mobilitet, nokså nært koblet med det vi ville kalt et økonomisk sikkerhetsnett og arbeiderrettigheter.

Disse er begreper moderne republikansk tankegang (som jeg også er fristet til å kalle et paradoks) mildt sagt ikke har ekstremt mye til overs for, men som tvert imot blir betegnet "venstreradikale" og som er lite forenlige med dagens USA. Food for thought.

Bare for å ha nevnt det var arbeidsledigheten på en tydelig nedovertrend lenge før Trump. Det er ikke noe sjokk at han gjerne vil ta æren for det, men synkende arbeidsledighet var også et faktum gjennom det aller meste av Obamas periode - og det er ikke engang et forsøk på å gi ham æren for det. Det kom rett etter en global finanskrise, for pokker.
Det man derimot ser er at kursen på den grafen er uforandret gjennom hele Trump-perioden, som gjør det mindre sannsynlig at han selv har gjort noe drastisk for å påvirke det. (I perioden denne grafen dekker altså - legg godt merke til at den slutter før coronavirus ble relevant. )

Og likevel argumenterer du ut ifra et synspunkt som ser ut til å være basert på en del "Trump-sannheter". Det høres kanskje mer aggressivt ut fra min side enn jeg egentlig mener å være - jeg mener ikke å insinuere at du i hemmelighet er en stor fan av den patologiske lyvingen hans, men heller at du kan ha "fått det i deg" uten å være klar over det der og da.

Det stemmer. Så er spørsmålet, hva er det disse bevegelsene kommer fra, består av, betyr og sannsynligvis resulterer i - og er dette bra ting?

Den politisk korrekte bølgen har sine egne problemer, men overdrevet PK-hysteri er i prinsippet en helt annen diskusjon, (som jeg forresten hadde vært interessert i, men dette er ikke stedet) som tilfeldigvis blir brukt veldig, veldig ofte som vikarierende argument i diskusjoner der det er fullstendig irrelevant.