Akkurat når det kommer til overvekt så tror jeg at vi trenger å rope litt om at når alt kommer til alt er det overvektige som selv er skyld i problemet sitt.

"Slankekurene virker ikke på meg" og "jeg har så lav forbrenning" er fortsatt sosialt sett legitime forklaringer på et utelukkende selvforskyldt problem. Finnes det noe vitenskap, eller i det minste et snev av logikk bak dette? Nei, men prøver man å fortelle det til en overvektig er man plutselig den store stygge ulven i alles øyne.

Det burde være allmennkunnskap å vite at kroppene våre i bunn og grunn er ganske like; vi tar opp mat på samme måte, vi holder nesten eksakt samme kroppstemperatur og vi følger som alt annet i universet de samme fysiske lovene. Det finnes ingen som kan legge på seg fett over tid i kcalunderskudd, og det finnes ingen som ikke bruker energi på å gå opp en trapp. Går ikke kcalbudsjettet ditt i null eller minus vil du legge på deg, uansett hvor mange nøkkelhullsprodukter og joggeturer du har med i regnestykket.

Å få folk til å slutte å røyke har vi stor suksess med her til lands mens vi bare har blitt feitere og feitere. På røykefronten finnes det ingen unnskyldning, man er ikke et offer og det er helt greit å åpent kritisere hver og en som fyrer seg en sigarett. Kanskje vi burde ta med oss litt erfaring fra hva som funker?

Når det gjelder nøkkelhullsmerkingen har staten tatt på seg oppgaven å dele usunn og sunn mat, noe enhver person med bare grunnleggende forståelse for ernæring vet er en umulig oppgave. Det er ment som rettningslinjer, skal du f.eks ha frossenpizza er grandiosa langt bedre enn big one. Det betyr på ingen måte at en ikke kan spise seg smellfeit på det, og det har heller aldri noen påstått.

Fedmeproblemet er så omfattende og tabu at Kari Jaqueson blir stående igjen alene i sin direkte kritikk av feite, enda den fra et vitenskapelig ståsted er like vanntett som gravitasjonsteorien. Snillisme fungerer aldri i politikken, og jeg synes ihvertfall vi har prøvd lenge nok med silkehanskene på.