På slutten av 90-tallet lå det vanligvis noen junkier flata ut i blomsterbeddene midt i byen, med sprøytene fortsatt i. Husker en som hadde tatt av skoen og sokken og hadde sprøyta i foten, med ett bein liggende oppå blomsterbeddkanten og det andre dinglende normalt, lå på ryggen i dekkbark under noe buskas. Disse folka så jo døde ut, men det var så vanlig at folk bare ruslet rett forbi uten å bry seg. Aldri rørt illegale opiater etter å ha sett det som 10-12 åring.

En av mine beste venner var ganske heavy involvert i narkismiljøet også, og syntes det var ålreit om jeg var med han rundt å kjøpe og selge fordi jeg var nykter og hadde et "klart hode". Folk på amfetamin kan være ganske intense og overdrive alvorlighetsgraden av små konflikter, tror jeg sitter igjen med gode evner til å roe ned folk. En av gangene jeg var med for å kjøpe noen extacy tok selgeren frem en golfbag uten klubbene som var stapp full av ziplock-poser med 50 stk i hver. Da ble det litt i overkant for min del siden jeg ikke tok mer enn en i mnd, kanskje. Var ikke verdt trøbbelet med politi om det skulle bli en razzia og jeg ikke hadde en dritt med det å gjøre.

Det var litt hyggelig å mimre og huske ting fra den tiden også, var ikke bare negativt. Kudos til trådstarter. Husker alle kveldene vi satt på panseret på den gamle råtne bilen til kompisen min og røyka svarting (svart hasj, bare), så på stjernehimmelen, og hadde det kjempeartig. Alle de interne vitsene og masse tørre ordspill. Var en kompis til med pc og tv på rommet sitt, vi byttet på å spille CS, og det var ofte maraton med Time Team på Discovery. Hver gang de sa "ditch" måtte vi ta et trekk, så det ble en del. Også en god venn som hadde en kjempefin bil han var utrolig stolt av, men bulket den og kantkjørte felgene sikkert 20 ganger. Vi holdt på å le oss ihjel hver gang, selv om det egentlig var litt ondskapsfullt å gjøre. var bare reaksjonene hans som var så bra.