Sitat av
Jokkerella
Vet ikke med det skumleste, kommer vel på mer etterhvert. Men den siste hendelsen som virkelig satt en støkk i meg var en gang jeg var på vei hjem fra en kompis, klokken var vel 3-4 på natta en Januar-kveld. Jeg hadde vel en 5km å gå, men for å kutte ned på tiden gikk jeg en snarvei forbi en kirkegård som ligger midt i et skogområde.
Når jeg var omtrent midt i skogen så syntes jeg at jeg hørte noe til tross for at jeg hadde musikk på ørene, så jeg tok ut en ørepropp og hørte umiddelbart det som hørtes ut som løpende føtter like bak meg. De skrittene kom jævlig fort, og som sagt var de like bak meg. Naturligvis hylte jeg som en liten bitch, før jeg begynner å løpe uten å snu meg - til min forferdelse ble bare skrittene raskere og raskere samtidig som de hørtes ut som de tok meg igjen ganske fort.
Det var da jeg snudde meg, og enda verre var det når jeg innså at jeg ikke så en dritt. Så til slutt stoppet jeg og bestemte meg for å konfrontere den her personen, da ble det helt stille. Jeg sto helt i ro i det som føltes ut som ett minutt, før jeg innså at det var skvulpinga fra en termos med vann jeg hadde i sekken.
Fyfaen den var bra! Jeg pleier å ha med meg en termos med vann i sekken hele tiden, så har gått på samme smellen da termosen var halvtom og la seg vannrett i sekken ei vakker natt.
Jeg hadde en fast røykespot i en liten skog som tilfeldigvis også ligger ved en kirkegård. Pleide å gå dit midt på natta - delvis for trygghet (ingen ferdes i skoger midt på natta, utenom meg) og delvis for å bekjempe mørkeredsel gjennom eksponering (weed-noia hjalp på eksponeringen for å si det mildt).
Ei natt hørte jeg tydelig bevegelse i krattet 10 meter bort for meg. Naturligvis likte jeg det dårlig og satt helt stille i high alert modus. Lyden bevegde seg oppover, vekk fra meg, og til slutt så jeg en silhuett av en gedigen skapning med enormt lange ører i måneskinn. Den kikket på meg, og da tenkte jeg: "Er det en hare? Pleier de å være så svære?!". I tilfelle det var en demon fra helvete bestemte jeg meg for å stikke for å berge sjela
Fant senere ut at harer kan faktisk bli rimelig store. Den karen var nærmest i kenguru-størrelse.
Ei annen natt var jeg i samme skogen og har vært våken i litt over 2 døgn pga. en reise og bruk av amfetamin for å klare reisen (unnskyldninger, unnskyldninger). Jeg fant ut at det var lurt å ta seg en joint før jeg går og legger meg.
Halvveis i jointen hørte jeg 3 skritt i snøen, noe gikk mot meg, etterfulgt av en tydelig lyd av innpust og utpust. Dette var ingen demonhare, så jeg reiste meg opp og sa "fuck that shit, I'm out" høyt for å roe meg litt. Så stakk jeg av så fort jeg kunne. Snudde meg ett par ganger og tydelig så en mørk figur følge etter meg. Økte tempoet, men sprang ikke (må jo bevare litt selvrespekt vettu). Kom ut til sivilisasjonen og sto og ventet på at vedkommende skulle komme etter, men det kom ingen. Hørte symfonimusikk i hodet, så jeg skjønte jo at dette er antydninger til psykose, så jeg gikk og la meg snarest. Våknet frisk og rask dagen etter.