Veldig vanskelig å finne den skumleste, men det var jo en gang jeg måtte gå over i hodet mitt hvordan jeg skulle forklare mamma at jeg hadde drept søskenbarnet mitt.

Vi var henholdsvis 13 og 11 der jeg var eldstemann. Som mange andre barn tok vi alle advarsler som oppfordringer og resultatet ble en lang kveld hvor vi vekslet på å sitte i senga og deretter reise seg brått og ta et dypt åndedrag mens den andre sto bak og blokkerte halspulsårene med armkroken. Det vi pleide å gjøre var å klappe på albuen når vi ikke lengre så noe og så falle bakover i senga bevisstløs i 2-3 sekunder.

Den siste gangen holdt søskenbarnet mitt ut lenge, han klappet aldri og jeg tok det som et signal på at jeg ikke gjorde det riktig og stramte til enda hardere enn jeg hadde gjort tidligere. Plutselig blir han både tung og lener seg mot meg og jeg slipper. Han faller rett sidelengs og klasker i gulvet mens jeg får noe sjokk. Men han kommer ikke tilbake etter et par sekunder som planlagt, han bare ligger der. Så begynner han å spasme og lage kvelningslyder, alt med totalt blodsprengte øyne som sendte ut et hjernedødt blikk. Etter en 10-20 sekunder med dette blir det stille, og jeg skjønner jeg må prate med mamma. Står å funderer i noen sekunder hvordan jeg skal si det før han brått reiser seg: «hahahahah jeg drømte en scene fra *en eller annen film*». Var glad han kom tilbake og den leken ble det brått slutt med. Hans opplevelse var heldigvis bare gøy foruten vondt i hodet resten av kvelden etter det bråe møtet med tregulvet, mens jeg derimot syntes det hele var ganske fryktelig...