Jeg har vært rusfri i snart 4 mnd (jeg drikker fortsatt alkohol). Jeg får hjelp og går til samtaler, men jeg føler det er vanskelig å bli forstått og jeg sliter med å uttrykke meg og sette ord på alle tankene. Etter jeg kuttet ut rusmidlene føler jeg meg helt flat, det føles ut som jeg har mistet følelsene mine. Jeg føler meg bare likegyldig til alt. Det eneste jeg føler er en slags form for kjærlighetssorg. En sorg for at jeg har mistet rusen og jeg føler jeg mistet meg selv sammen med den, at jeg mistet min personlighet, meg.
Jeg har alltid sett for meg en fremtid hvor jeg og en eventuell kjæreste kan sette oss ned ved middagsbordet med ett glass vin og en joint å bare snakke i det uendelige. Eller den årlige teltturen med sopp på menyen. Jeg har kjærlighetssorg for en fantasi, en forestilling om en fremtid jeg laget i mitt eget hode. Når jeg i realiteten hovedsaklig ruste meg når jeg var alene hjemme, dag inn og dag ut.

Hvor lenge må man leve med denne følelsen av likegyldighet? Jeg lengter sånn etter å kunne glede meg over/til noe... kommer jeg aldri til å kunne føle på lykke igjen, uten rus?

- Kvinne 24