Tja, jeg synes ikke det er så avansert, og det er ikke irrelevant for diskusjonen. Det var altså ikke ment å bare være en filosofisk betraktning eller realfaglig flisespikkeri.

Jeg er enig i at det for de fleste vil oppleves meningsfylt å ha barn, men det er jo synd om man føler det som et slags naturens imperativ, og mer eller mindre uttalt blir fortalt at livet ens er meningsløst om man ikke oppfyller det. Det er det jo faktisk mange som ikke gjør, frivillig eller ufrivillig. Selv om man faktisk får barn, så synes jeg det er et reduksjonistisk og grunt syn på hva et liv er. Å ha barn oppleves selvsagt meningsfullt, fordi nære relasjoner oppleves meningsfulle. Ikke fordi jeg oppfyller naturens krav til hva livet mitt burde brukes til. Naturen bryr seg ikke, heldigvis.

Synes du? Jeg ville synes det var skumlere om en utenforstående kraft skulle definere verdien av mitt liv og hvordan det leves.