Jeg hadde noe av samme problemstilling som deg. Satt alene til slutt og snorta cola og drakk nesten daglig. Brukte penger jeg ikke hadde, makset kredittkort. Følte alt gikk til helvete. Kombinasjonen av alt økte angst og økte depresjon. Kom til et punkt for halvannet år siden der jeg tok et oppgjør med meg selv og sa nå er det slutt. Kuttet alt på dagen og kuttet all kontakt med ruskompiser. Gikk til fastlegen og fikk veldig god oppfølging og henvisning til kommunalt mestringsenter, gått hos dps før i to og et halvt år uten at det hjalp. Via det kommunale mestringsenteret har jeg fått mye bedre, tettere, og mer personlig oppfølging enn jeg noengang fikk på dps. I begynnelsen var det møte med kommunal sykepleier en gang i uka. I dag har vi samtale annenhver uke i tillegg til sms-kontakt hver man-fre der jeg på en eller to setninger forteller om dagen og formen mentalt og fysisk så får jeg en kort tilbakemelding på det og det er veldig fint og motiverende i hverdagen. Jeg seponerer nå også på venlafaxine over 12 uker, quetiapin har jeg kuttet helt. Ferdig seponert på alt nå om 4 uker og føler det går bra så langt.

Håper du kommer deg ut av det du er midt oppi nå, jeg unner ingen å ha det sånn. Dette blir jo helt anekdotisk men basert på min erfaring ville jeg, var jeg deg, sjekket om det finnes kommunalt mestringsenteret i nærheten og hørt med fastlegen om en henvisning dit.
Jeg ønsker deg alt vel videre og håper virkelig du kommer deg ut av dette!