Sitat av
Cloor
Tenkte TS var unde 18 da han nevnte " Mamma mener jeg er veldig drømmende og vimsete "
Anbefaler ikke å lyge til psykolog eller finne masse symptomer fra nettet for til slutt glemmer du ting du har sagt og ender opp med helt andre ""sykdommer""
Det verste som kan skje er at jeg ikke får ritalin.
Sitat av
supercali
Mødre har en fot i MBD-epoken. Hadde du en sånn unge ble du umiddelbart diskvalifisert i bygdas interne konkurranse, det fantes kun dårlige utfall for avkommet, bilulykke eller fengsel, kanskje dunking av bensin.
Kjent problematikk for helsevesenet antar jeg. At pasienten allerede har bestemt deg for å få sentralstimulerende på resept, kjenner de også til. Virker som en stilltiende avtale mellom institusjon og pasient foreligger: "du gir meg medisin, jeg slutter å plage deg med masse prat" møter "du slutter å prate så mye, medisinen er på nærmeste apotek"
Om du ikke lider av ad(h)d, ingen skade skjedd - kanskje du tilogmed er blitt litt slankere.
Hvis utfordringene er reelle, så får man igjen styrke til å fortsette uten gode vaner, like lite struktur. Enda større intensitet. Enten det er fra apotek eller plata, man forsøker å fylle et tomrom med en substans.
Flysertifikat er kult, hvorfor planlegger du å miste en sånn mulighet?
Å minke sjansene for å få flysertifikat er en forsvinnende lav pris for å øke arbeidskapasiteten min og gå ned i vekt som ren bonus. Man lever ikke så lenge uansett, og jeg tviler på jeg noen gang ville funnet på å investere i flyving som hobby.
Samboer skal stille opp og fortelle at "samlivet vårt er i fare" fordi jeg har oppmerksomheten til en gullfisk. Skulle skjære salat, hun plasserte agurken oppe på skjærefjøla fordi jeg skulle huske å bruke den, salaten endte med å bli servert uten agurk, hun fikk fnatt. Etc. Har slike anekdoter noen nytteverdi på psykiaterens kontor?
Sist endret av sliggeridi; 3. august 2018 kl. 22:21.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.