Du har misforstått hele poenget mitt. Ja, jeg har ingen skrupler med å gå med kniv ute blandt folk fordi jeg aldri i verden ville finne på å bruke den som våpen mot noen. Akkurat som jeg neppe ville bruke nevene heller. Eller brostein eller andre ting man finner ute. Å trekke inn slagsmål er fullstendig meningsløst for slike ting driver jeg ikke med. Kniven er et nyttig verktøy, og jeg har så langt gått gjennom livet uten å skade noen med den. Å legge den igjen hjemme fordi folk som deg er redde for hva andre mennesker gjør med sine er helt uaktuelt.

Så, jeg eier, besitter og bruker verktøy til sitt tiltenkte formål. Ikke til å skade folk med. Noen vil hevde at dette er ulovlig, andre vil påstå at det er en juridisk gråsone, noen mener det er innafor. Det kommer an på hva du legger i 'aktverdig formål'. Jeg mener jeg er innafor, kanskje vil politiet være uenige. Men det finner de ikke ut med mindre de stopper og ransaker meg, noe de neppe gjør siden jeg ikke ferdes så mye i belastede strøk etter stengetid. Det er uansett mye som er lov som er umoralsk, og det er mye som går den andre veien også. For mitt vedkommende betyr moral mye mer enn lovtekster, så jeg ville trolig gått med lommekniven min selv om det var eksplistt forbudt: Nytteverdien veier opp for de rettslige konsekvensene.

Folk burde ikke være redde for kniver. De burde heller ikke være redde for våpen. Hverken våpen eller kniver er i stand til å skade noen uten at mennesker er involvert. Det er voldelige mennesker som er problemet, verktøy. Det er imidlertid vanskelig å gjøre noe med voldelige mennesker, særlig hvis man ikke er villig til å gjøre ganske markante endringer i samfunnet. Derfor er det lettere å forby viljeløse gjenstander. Men det hjelper ikke! Det er i beste fall symbolpolitikk. Dessuten er det en moralsk falitterklæring for man indikerer at alle mennesker er like dårlige og derfor uskikket til å bære på en skarp gjenstand. Dette aksepterer jeg ikke. Å trekke alle ned på samme nivå og konkludere med at en voldelig legning er befolkningens minste felles multiplum er tussete. Paradokset er imidlertid at alle vi borgere som ansees som ustabile voldsutøvere også har medbestemmelsesrett i samfunnet.

Jeg aksepterer ikke premisset, og kommer til å gå med lommekniven min til de spikrer igjen lokket på kista. Men ikke være redd, du kommer aldri til å se den - jeg kommer nemlig aldri til å vifte rundt med den i fjeste på deg.