Jeg har gått med lommekniv siden jeg fikk min første da jeg begynte på skolen. Jeg har alltid minst ett multiverktøy på kropp. Alltid. Går jeg i dress har jeg en liten lommekniv i lomma, ellers har jeg en stor sak med tang og denslags i et hyslter i beltet. Dette har aldri gitt meg problemer, men så har jeg ikke for vane å vanke på plasser hvor politiet ransaker folk i tide og utide heller. Jeg kommer ikke til å slutte å bære verktøy. Kniven er det verktøyet jeg definitivt bruker oftest, og for meg er den ingenting annet.

Jeg nekter å akseptere samfunnsnormen om at man må ha et spesielt ærende for å ha en kniv tilgjengelig. Jeg finner ingen saklig grunn til å nekte folk å ha kniv, det er grunn nok. Ja, den kan brukes til å drepe noen. Det kan det meste annet også, men dette er helt uvesentlig: Jeg dreper ikke folk!
Det er ulovlig å bruke vold, jeg bruker ikke vold. Å begrense tilgangen på midler som kan brukes i det øyemed blir meningsløst. Spesielt når det er snakk om gjenstander som hverken er designet eller spesielt egnet for det formålet. Knivforbudet er feilslått symbolpolitikk på sitt aller verste, og kun implmentert slik at politiet skal ha noe å ta potensielle bråkmakere for før de har laget bråk.