"Første problem er at dette er ikkje ein formell straffereaksjon, som er problematisk. Grunnane for det har eg og andre nevnt ei neve ganger allereie i tråden. Viare så kan det utmerka godt vere andre grunnar til at dødstalla har gått ned, som at UP har markant auka fokus på rus, m.a. blåseprøve av alle som vert stoppa, uansett årsak. Viare lurer eg på kva tal (24 vs 8) du viser til. Det er ikkje totalt antall døde i trafikken i året."
Tallene jeg henviser finner du i artikkelen, som igjen har hentet det fra SSB. Der fremgår det at fore møre og romsdal, var det 24 trafikkdøde i 2008 og 7 i 2014. Du finner den
her
Du sier også at at det ikke er en formell straffereaskjon, vel når politiet håndhever en paragraf i loven, så er det vel per def håndhelves av loven og en potensielle strafferaksjon? Er ikke særlig bevandret i dette området, så kan godt være jeg tar feil.
kopiert fra artikellen : [I
]... Vegtrafikklovens paragraf 34. Den omhandler politiets muligheter til å inndra førerkortet for førere som ikke lenger fyller helsemessige eller andre lovbestemte krav til å inneha førerkort. Paragrafen har vært der lenge, men hadde ikke blitt håndhevet strengt tidligere. Nå ville man benytte den i langt større grad enn tidligere i Møre og Romsdal...
Videre i saken :
Politiet ble også grundigere i sitt arbeid, og har i stadig større grad krevd kjørevurderinger og helseattest som følge av spesielle trafikale hendelser, mistenkelig kjøreatferd eller meldinger fra publikum.
– Før har vi stått langs veien og stoppet biler for fart. Vi har sjekket promille, sjekket at dokumentene har vært i orden. Hvis dette har vært i orden, så har vi sendt dem videre, sier Johansen, og utdyper hvordan politiets arbeidsmetoder har endret seg:
– Nå tar vi ofte midlertidig beslag av førerkortet til vedkommende dersom vi for eksempel har sikre vitneopplysninger om at han eller hun varierer i kjøringen sin. Da tar vi rett og slett ikke sjansen på å sende dem videre.
– Tar dem som ruser seg jevnlig
Nå blir disse sjåførene pålagt, om de fortsatt ønsker å kjøre bil, å gjennomgå en ny førerprøve hos Statens vegvesen – i tillegg til å få en ny dokumentasjon fra legen om at helsetilstanden er i orden.
Et annet eksempel er når en person blir tatt for narkotikabruk. Da blir personen forhørt om bruken, og hvis det viser seg at han eller hun jevnlig bruker ulovlige stoffer, blir førerkortet tatt – til tross for at personen ikke har vært involvert i en trafikkforseelse.
– Da pålegger vi dem å dra på rustesting hver uke i tolv måneder. Hvis de kommer med et papir som viser at vedkommende har testet seg jevnlig uten utslag, får de igjen førerkortet, sier Johansen.
Syns dette beskriver situasjonen godt. Det er politiets ansvar og håndheve loven og dens hjemler. Enkelte ting blir håndhevet sterkere enn andre, og i dette tilfellet tar politiet (for det aktuellet distriktet) i bruk sterkere håndhevelse av paragraf 34. Det kan fint være at de som har blitt stoppet, og ført til den markante nedgangen absolutt ikke har ruset seg, men (mis)bruker du rusmidler og dette har potensialt (ut fra din adferd) for hvordan du oppfører deg i trafikken , mener jeg at det er bra at politiet håndhever dette strengere.
Så ut fra mitt perspektiv og mening, er det bra at paragraf 34 håndheves strengere. Har du problemer med alkohol, rusmilder hva en det måtte være, så syns jeg det er på sin plass at det gjøres en tyngre vurdering om du hører til i trafikken eller ei. Selv om du ikke kjører i påvirket tilstand, så kan misbruket/adferden din(som tross alt førte til at du havnet i søkelyset) påvirke din adferd på hvordan du oppfører deg i trafikken, bevist som ubevist. At han stakkaren som tar seg en rev på lørdagen ett par ganger i måneden blir dratt med i dragsuget, so be it.