Anbefalingene fra div pårørende hjelpeaperat er å konfrontere han med problemet og si at så lenge han drikker så må dere kutte kontakt.

Dette er jæævlig vanskelig, det vet jeg alt om. Spesielt når det går i perioder. For i de nyktre periodene så blir jo alt glemt.

Men her er det snakk om å bryte fullstendig helt til han har tatt grep og har kuttet helt.

Han MÅ få konsekvenser for å klare å motivere seg. Han MÅ hele veien ned i kjelleren.

Å bryte kontakten letter også ett enormt trykk for pårørende. Det er ett hellvette første tiden og tankene om hva som skjer nå, ligger han død, sovner han med røyken i sofaen osv osv, raser i noen uker før det legger seg og man kan starte å leve igjen.

Det å være pårørende går oftes kun i en retning. Nemlig depresjon, angst og tilogmed egne rusproblem.

Å kutte kontakt strider mot alle følelser, men ikke mot logikken.

Jeg personlig klarer ikke å følge anbefalingene, men har klart å funnet en plass midt i mellom når det gjelder min alkoholiserte far.

Snakk med fastlegen din om hvilke tilbud som finnes for pårørende. Sett deg selv først her.