View Single Post
Merk at jeg ikke uttaler meg om riktighet av diagnose eller langtidsbieffekter av medisinering. Jeg skrev at diagnose kan oppleves som en positiv ting for den som får diagnosen. Om diagnosene er korrekt får fagfolk vurdere, der har jeg ingen kunnskap å bidra med. At antallet diagnoser øker kan feks skyldes mer kunnskap om lidelsen både i skolen blant lærere, leger og andre som omgåes barna. Eller at verktøyene for å avdekke adhd er blitt betraktelig bedre. Det er dermed ikke en anekdote, det er mine betraktninger rundt tema. Det samme gjelder mine betraktninger rundt medisinering. Det er mine tanker og kun det. Beklager om det ikke kom klart nok frem.

Det er en ganske omstendig prosess å starte på adhd medisiner. Både selve utredningen men også når det plukkes ut medikamenter blir det gjort mye for å finne lavest mulig dose. Det er vanlig å både ta blodprøver og levere egenrapporter. Om effekt uteblir eller bieffekt er for stor så forsøkes gjerne andre medisiner. Igjen, dette er ikke en anekdote. Det er slik det er idag. Eller slik det skal være. ADHD er ikke diagnose som bare kastes på folk straks de ymter frempå om at de sliter med fokus.

Min personlige betraktning. Når vi per idag ikke har noe som virker bedre enn medisiner så er det slik jeg ser det helt greit å bli satt på piller. Konsekvensen av å ikke få behandling kan være langt mer alvorlig både for selvbildet, det sosiale liv og det å mestre faste rutiner slik som å gå på jobb og faktisk fungere i jobb.

Om det i fremtiden kommer alternativer også her hjemme som får gode resultater å vise til så er jeg helt åpen for det. Men per idag ser jeg ikke reelle alternativ for flertallet med adhd.