Jeg er så lei av å aldri føle at jeg virkelig lever. Aldri kjenne på den følelse av du er en del av noe. Aldri føle at du kan bidra med noe. Uansett hva jeg gjør så føles alt bare dødt. Ingenting føles likt lenger. Om det bare kunne vært noe som gidde meg følelsen av at jeg virkelig lever. Det kunne vært normal sorg, hva som helst. Jeg savner å kunne grine alt ut. Jeg savner når det ikke var noen bekymringer. Tidene da alt var lett. Nå om dagen virker alle mål og drømmer fjerne.

En ting jeg har skjønt etter at depresjonen min ble veldig ille er hvor mye det endrer følelser. Du har fortsatt følelser men det er som at det er et grått filter over de. Følelsen av glede er veldig vaska ut og jeg kjenner ingen ekte glede. Hele følelseslivet føles veldig falskt. Og det gjør alt annet også.

Jeg gjør alt jeg kan for å bli bedre, men det virker ikke som at normale følelser noengang vil komme tilbake. Har hørt om at folk sier at depresjon føles ut som at det er deg mot verden. I mitt tilfelle føles det heller ut som at det er verden mot meg. Jeg skaper ingenting nytt, jeg klarer ikke hjelpe eller bidra til noen ting. Mitt største ønske er å gjøre en positiv forskjell. Spørsmålet er om den drømmen noengang kommer til å gå i oppfyllelse. Eneste forskjellen jeg gjør er negativ.

Skole var før en plass hvor jeg møtte venner og kjente at jeg levde. En plass hvor jeg kjente at jeg passet inn og at folk satt pris på meg. Nå er det stikk motsatt. Jeg er redd for at jeg ikke vil klare å fullføre skolegangen. Alt ser ganske håpløst ut og jeg har ingen motivasjon til å gå på skole. Hva har det å si uansett, om jeg dropper skole eller fortsetter?

Er så lei av å være deprimert. Vil bare finne lyset i dette mørket. Jeg begynner å bli desperat. Har virkelig ikke lyst til å dø, men samtidig har jeg ikke så lyst til å fortsette å leve. Er det noen her som vet om noe jeg kan gjøre?

Trener 4 ganger i uka, spiser så sunt jeg klarer, prøver å gå turer hvis jeg blir veldig deprimert, drar på psykologtimer, kommer alltid på skolen. Alt det funker så vidt.