View Single Post
Sitat av *pi Vis innlegg
Er det eneste kriteriet for lykke at flertallet skal like deg?
Vis hele sitatet...
Nei, men å ha verktøyene til å bi likt tror jeg er lurt i de fleste situasjoner.

Sitat av *pi Vis innlegg
Er det ikke bedre å satse på å finne noen som liker deg slik du er?
Vis hele sitatet...
Ikke om det resulterer i at man ikke finner seg noen i det hele tatt.

Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg tror jo uansett ikke det er lurt å dyrke egenskaper som er hemmende for deg, men men kan akseptere at ikke alle menn er lik stereotypen på alle områder, og at det finnes noen som liker det også.
Vis hele sitatet...
Nå er det snart en tredjedel av den mannlige befolkningen som ikke får stiftet familie, trolig fordi ingen kvinner vil ha dem. At du tror det er en selvfølge å bli likt av det motsatte kjønn gjør det ganske tydelig at du er kvinne.

Sitat av *pi Vis innlegg
For å ta et litt mer ekstremt eksempel: Er det bedre å oppdra en homofil gutt til å oppføre seg som en heterofil fordi det er det samfunnet liker best?
Vis hele sitatet...
Det kommer helt an på hvor mulig det er å endre samfunnet til det bedre.
Hadde alle samfunn vært som Saudi-Arabia ville jeg aldri ha oppfordret en homofil venn til å dyrke den siden av seg selv. Her tror jeg litt av kjernen i uenigheten vår ligger. Jeg tror ikke nødvendigvis at alle menneskelige preferanser er så formbare at man ikke trenger å forholde seg til dem. Synet på homofili er det. Andre syn og preferanser trenger ikke å være det i like stor grad.

Sitat av *pi Vis innlegg
Jo, jeg mener min far har et ansvar. Jeg mener menn som ikke trakasserer har et ansvar for å si fra når de ser at det skjer. De har et særlig ansvar, fordi de blir lyttet til av disse apekattene. Sier jeg fra selv, fremstår jeg bare sur og humørløs, jeg er avhengig av at kompisen som ser på sier fra. Det skjer ekstremt sjelden. Jeg tror ikke det er fordi vedkommende støtter trakassering, men fordi de tror det er en isolert dårlig spøk og ikke ser at det er et mønster som hindrer meg i å delta som fullverdig medlem i en del sammenhenger.
Vis hele sitatet...
En ting som gjør meg lite frista til å si ifra er i det minste det som oppleves som en nesten total mangel på forståelse fra kvinner for hvordan kjønnsmarkedet oppleves fra mannens side. Selvmedlidende innlegg som beskriver folk som legger an på deg som apekatter gir meg ikke lyst til snakke strengt til en kompis. Det gjør derimot innlegg som dette:
Sitat av Inger Merete Hobbelstad Vis innlegg
Litt mer #metoo: I likhet med diskusjonen for to år siden, står det nå to typer argumenter mot hverandre, der den første sier mer eller mindre «det må være lov å prøve seg» og den andre sier «ikke snakk om klønete flørting, det handler om trakassering og alle vet forskjellen». Det er fristende å prøve å rydde:

1. Jeg tror en del menn og gutter, kanskje særlig de litt uerfarne, ser på kvinnen som den sterke parten i en situasjon der det tas en eller annen form for seksuelt initiativ, den som det er om å gjøre å bli sett av — og at noen av dem derfor synes at det er provoserende at de ikke bare blir avvist, men også bebreidet for selve fremstøtet. I så henseende tror og håper jeg at en kampanje som #metoo kan gi innblikk i hvordan det føles å bli befølt e.l., og «tvunget» inn i en seksuelt ladet situasjon man aldri har gitt uttrykk for at man ønsker.

2. Når det er sagt, synes jeg også omgivelsene kan ha i mente at nær sagt alle — kvinner som menn — jevnlig er vitne til situasjoner der en svært seksuelt pågående mann lykkes ved nettopp å være pågående. Det er egentlig ikke så rart at gutter blir frustrerte når de ser andre praktisere nettopp det de får høre ikke sømmer seg, og oppnå det de vil med det — mens de selv avvises når de prøver seg på det samme. Det disse guttene ikke får med seg, er at også i situasjonen der kvinnen fremstår som langt mer passiv enn mannen, er det en kommunikasjon, en ofte uuttalt signalisering av at begge parter trives med situasjonen — og at samme fremgangsmåtte vil oppleves som veldig ubehagelig hvis ikke slike signaler tolkes riktig. Det går an å tenke både at dette er noe de må lære, og at det ikke er så rart om dette fremstår som vanskelig å få grep om.

3. Seksuell trakassering defineres ofte som «uønsket seksuell oppmerksomhet». Igjen hvis du er en relativt ung og uerfaren gutt er det ikke så rart hvis du spør deg selv om hvordan du egentlig skal skjønne at oppmerksomhet er uønsket — særlig når #metoo-dekningen rommer både kvinner som forteller om rene seksuelle overgrep og kvinner som sier at de ikke liker å få meldinger med «så godt du skriver, hva med en date» og forventes å være glade for det. På en måte er det ikke helt realt å ta med det siste eksemplet, fordi det er så langt ute, men siden det ble sitert i Aftenposten er det verd å inkludere i et helhetsbilde av hvor vidt dette faktisk kan favne. Litt av denne grunnen synes jeg det er viktig å holde fast ved at fremstøt som sådan, mellom voksne mennesker, som møtes på like fot, som regel ikke bør falle innunder det vi kaller trakassering, vel å merke dersom avvisningen blir tatt til følge og hvis det ikke er snakk om åpenbare ufinheter og invasjoner. Dette er også en av grunnene til at det er viktig å ha litt forskjellige normsett for sosiale arenaer og profesjonelle arenaer, fordi maktforholdene er annerledes på jobb og handlingsrommet for den som blir gjenstand for fremstøtet er mindre.
(ETA: Ellers synes jeg det kan være en grei leveregel at all den tid de fleste av oss liker å fremstå som attraktive for andre og gjør visse anstrengelser for å være nettopp det, kan ingen av oss forvente å få seksuell oppmerksomhet kun av de vi vil ha det fra. Og at avvisninger, også av tilnærmelser som er uelegante og kanskje ubekvemme, godt kan skje med ro og omtanke).

4. Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke skal holde fast ved de åpenbare skillelinjene — at umotivert beføling, av en fremmed eller underordnet, er uakseptabelt, at dersom det er en bekjent skal man være godt inne i en flørt, at det å bli sint eller pushe etter at noen har trukket seg unna, ikke er greit, og at det da ikke betyr så mye at du syntes jenta bør ta det som en kompliment. Men nå når alle diskuterer hva som skal gjøres: I situasjonene utenfor de profesjonelle tror jeg det er et poeng å se verden slik den må fortone seg for en del gutter — og bruke dette som utgangspunkt for å forklare grensene.

Blir mye nå, men i tillegg til å være en viktig debatt, er det jo interessant å se på disse forbisnakkingene og prøve å finne ut av hva de skyldes.
Vis hele sitatet...