Sitat av
mentalmelt
Å anslå sysselsettingen blant innvandrere basert på egne observasjoner mens man forsøker å justere for et mengdeforhold som man mest sannsynlig ikke engang vet hva er, det er en øvelse som er de færreste forunt å prestere noe særlig godt i. =)
Ung mann blir sendt tilbake til Norge for å bo med familie og få seg en utdannelse etter å ha bodd mange år i utlandet. Etter en stund skjærer det seg fordi familien ikke tolererer vedkommendes livssyn eller legning, og plutselig står han uten bopel og sosialt nettverk i et land han ikke har vært i siden han var liten. Han vet ikke hvordan ting fungerer enda og hvilke rettigheter han har. Da kan det fort bli noen uker eller måneder med omstilling før han klarer å hente seg inn og få orden på livssituasjonen. Det er ikke rimelig å forvente at han nødvendigvis skal ha oppsparte midler å falle tilbake på, med tanke på hvor gammel han er og hvor han levd de siste 10 årene.
Det er så mange mulig eksempler at det kunne man skrevet en hel bok om.
Hei
Beklager sent svar
Hehe
Jeg tror man ofte kan anta at enkelte grupper er underrepresentert på områder. Det bør være ukontroversielt å si at afrikanske damer i 50 årene er underrepresentert i finansbransjen selv om jeg ikke kjenner den eksakte populasjonsstørrelsen. Det er hvert fall tilstrekkelig grunnlag for en kvalifisert gjetning, så får du ta det som det.
Jeg mener også du overser noe viktig i det andre du skriver. TS har greid å pådra seg gjeld. Det eneste som kan forklare en uholdbar gjeldssituasjon er at man har overvurdert hva som kommer inn sammenlignet med hva som går ut. Det er mange måter å forsikre seg mot uventede inntektsfall, og så lenge det er en fjern mulighet bør man innrette seg på at det kan skje. Jeg snakker ikke om de marginale tilfellene der det som forårsaker den økonomiske krisen slår ned som lyn fra klar himmel. I denne kategorien inkluderer jeg blant annet umotivert utstøtning fra familien. Utstøtning fra familien er sjelden nok i seg selv, men ofte er det en reaksjon på oppførsel som familien finner uakseptabel, og som du burde skjønt at kunne skje, og følgelig en risiko man må innestå for.
Det bør ikke være nødvendig å si dette, men jeg gjør det allikevel: nei, jeg forsvarer ikke familier som kaster ut barna av bagatellmessige og i noens øyne til og med grunnløse årsaker, noe jeg vet forekommer, men det burde sønnen også vite eller anse som innenfor rekkevidde av muligheter.
Ut fra hvordan TS beskriver situasjonen er jeg villig til å vedde på at årsaken til knipen helt eller delvis kan tilskrives en av følgende type forsømmelser: Uforsiktighet, distrehet, overoptimistiskhet, innslag av likegyldighet, konsekvensfornektelse, budsjettforsømmelse og nå merker jeg at kategoriene begynner å gli over i hverandre og stopper med det listen.
Og man må kunne kritisere uten å ta høyde for at trådstarter sitt tilfellet er av den marginale sorten som er "lyn fra klar himmel gjeldsknipe".
Det er derimot legitimt å kritisere meg for uforbeholden ordbruk, pengebruk som full sjømann var flåsete å si, men til mitt forsvar tenkte jeg ikke godt nok gjennom det før jeg skrev det. Dessuten liker jeg sammenligningen og bruker den hver gang det kan passe, og av og til feilvurderer jeg hvor passende det er. Den som intet våger intet vinner.
Sitat av
DigitalAnarchy
Jeg har flere ganger i livet mitt vært blakk og hatt akutt behov for et økonomisk løft. Jeg har aldri eid et kredittkort, aldri sløst med pengene mine og heller aldri vært med på luksusfellen. I dag sitter jeg fint i det rent økonomisk- så om jeg hadde vært skjødesløs tror jeg ikke jeg hadde hatt så stor økonomisk frihet som i dag.
På tross av alt dette har LIVET hendt meg. Man mister en jobb, hvitevarer går i stykker når sparekontoen er tom, hard skilsmisse,utgiftene er større noen måneder grunnet en hard jul.. egentlig bare å ramse opp alle mulige legitime grunner til at man kan ha akutt behov for penger uten at man har tullet det bort ala luksusfellen. Jeg har hatt regninger til inkasso, jeg har måttet låne 500,- av en venn til ost og brød. FFS, det er jo ikke unormalt når man er ung og uetablert at ting svinger.
TS er 19 år og har åpenbart en rekke utfordringer i hverdagen allerede, og det er naturlig å anta at h*n av flere sammensatte grunner ikke har evnet eller hatt tid til å skape seg den økonomiske tryggheten h*n trenger for å håndtere økonomiske kriser alene. Man trenger ikke være luksusfelle-kandidat for å ikke sitte som noen krøsus i en alder av 19 år!
Synes du er ute og roter fælt i både konklusjoner og måten du uttrykker deg på Panda.
Jeg tror du overdriver hvor hardt jeg kritiserer trådstarter. Mange gjør dumme økonomiske valg, og det skal lite til før det blir ugreit. Dette er ikke ment som et angrep på hans person, jeg påpeker bare at løsningen er at han blir flinkere til å håndtere penger snarere enn at han mottar hjelp fra foreldre eller ytelser fra det offentlige. Hvis ikke du selv har skyld i alt rotet du har omgitt deg i, hvem har skylden? Eller hvem har ansvaret? Jeg har ingen tro på at dette ene og alene er et resultat av en serie uforutsette hendelser som ikke kunne vært avverget. Jeg vet jeg ikke kjenner deg, og du har gitt meg for lite til å konkludere tydeligere enn hva jeg allerede har gjort, men økonomisk uføre vil alltid kunne attribueres til en eller annen form for menneskelig svikt, selv om omstendighetene ikke var på lag med deg.
Hvis vi tar verdens mest økonomiske og ansvarlige person og gjør et hundretalls simlueringer av dennes mulige liv i Norge på 2000 tallet tror jeg aldri denne ville fått seg opp i noe du beskriver her, i voksen alder. Jeg skriver dette i påvente av beskyldninger om usaklighet. Poenget er at dette hypotetiske pengegeniet ville klart seg til tross for kjiipe omstendigheter
Sist endret av panda123; 19. august 2018 kl. 22:33.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.