De fleste som utdanner seg som psykolog idag er 19 årige snørrunger som er like aktive på Facebook som alle andre, ser tåpelig serier på tv osv.

Jeg kan uttale meg mer proffesjonelt hvis jeg vil. Bruke et akademisk språk, men jeg ser gjennom hele spillet, og synes det er artigere å uttale meg som en sur klovn som irriterer folk.

Jeg kan f.eks. skrive fint om kognitiv psykologi, læringspsykololgi, gestaltpsykolgi, skrive om Pavlovs stimuli-respons teori, eller om Freuds reduksjonistiske psykoanalytiske teorier som reduserer alt til kjønnsdriften, eller om Kahnemans system-1 og system-2. Men alt dette er, er forbigående trender. Det er som moteverdenen.

De fleste akademikere er en gjeng med surrehoder som alle andre, som driver med "name dropping", og de tror at på grunn av at de har memorert en masse teorier at de vet mer enn andre om mennesket, det gjør de ikke. De har også en fetisj for å referanser, jeg gjenkjenner alltid en mindre begavet akademiker på hans grad av fetisj for referanse og kilehåndtering.

Sokrates "Kjenn deg selv" er alt en trenger å forstå.


Eldre psykologi var verre, spesielt når man tenker på lobotomering o.l. De viste virkelig ikke hva de drev med. Psykoanalysen ala Jung hadde et vist potensiale, da den vektla introspeksjon. Men også psykoanalysen viste seg å være en form for vold. Spesielt Freuds psykoanalyse som reduserer mennesket til kuk og fitte.

Problement med moderne psykologi er at det skal være en vitenskap, samtidig som det ikke er klar over vitenskapens begrensinger.

Den virkelige psykolgen i dagens samfunn er faktisk forfatteren. Den type forfatter som har god psykologisk forståelse, ikke akademisk og teoretisk, men praktisk og som er i stand til å uttryke dette med et godt språk.

Når jeg ser på hvordan dagens nyutdannende psykologer skriver, får jeg trang til å kaste opp. Her er det som regel dårlig språkforståelse. Og psykologi er jo i stor grad et kommunikativt fag, de skal kommunisere.

Les en god bok av en god forfatter med innsikt i mennesket og seg selv, det kan imponere, men dagens 19-åringer som utdanner seg til psykologer: blæh!

Men selfølgelig, hvis du er helt ute og tror at verden går under fordi du ikke finner lekebilen din, så kan de hjelpe. Men det kan også alle andre med en viss logisk sans og kommunikative evner.

Og jeg kan også si at selv om jeg er høyt utdannet, så er det jeg har lært mest av hasj og sopp.

Men det er nyttig med høy utdannelse, slik at jeg kan tenke på interessante ting når jeg røyker: slik som skyggemennesker, blinkende lys o.l.