Har ikke hatt det andre kaller breakthrough, men hadde en veldig sterk opplevelse som likevel har endret måten jeg har tolket og taklet situasjoner i livet senere. På den måten er jeg "aldri den samme".

Jeg tror det er lett å forestille seg at "så livet på en ny måte", "ble aldri helt meg selv", "utrolig dyp innsikt", "mistet opplevelsen av å være menneske" og andre svevende uttrykk som vi bruker i fobindelse med DMT, LSD, sopp osv, betyr at brukeren blir en helt annen person etterpå, eller at den "aldri lander" eller blir helt steinerskolelærer. Først og fremst kommer nok det av at språket vi bruker blir fattig når det kommer til de dype opplevelsene vi har, og det ser ut som man mister bakkekontakten helt når man skal forklare det. Både jeg og de jeg kjenner har beholdt begge beina på jorda (utenom i øyeblikket), og jeg kan sammenlikne det mer som et alternativ eller snarvei till innsikten man får av å lese 50 klassiske romaner.

Dagliglivet etterpå er helt normalt, med jobb, forhold til andre mennesker, plikter og gleder. Det er ingen som ser på deg at du har vært gjennom noe, i alle fall ikke noe mer enn hvordan du selv kanskje kan (eller tror du kan) skille kloke mennesker fra mindre kloke mennesker. Det er kanskje det man sitter igjen med, litt mer klokskap og evne til å se og vurdere ting mer objektivt. Ellers er livet som vanlig, i alle fall for meg og de jeg kjenner.

Selve opplevelsen er så klart noe helt for seg selv, men siden du ikke spurte om det, svarer jeg bare kort likevel: Ubeskrivelig, uendelig verdifull.