Må bare dele en erfaring jeg hadde for ca. et år siden.

Første gangen jeg fikk lære hvor kraftig cannabis kan være (ho ho morsomme rim)

Men men. Jeg var nybegynner, og hadde bare røyket hasj et par ganger tidligere. Siden jeg ikke hadde bong, og ikke røyker tobakk, brukte jeg glass+sugerør metoden.

Jeg hadde nettop fått tak i "sortings" som vistnok var veldig bra saker. En rund, svart klump som fikk hele huset til å lukte. Denne kvelden skulle jeg gjøre det litt annerledes tenkte jeg. Så jeg henta et 0,5 liters glass, og teipa sammen to sugerør. Tok en liten klump og satte fyr på den, blåste ut flammen og satt glasset over. En tykk hvit røyk steg opp i glasset, og fylte det fort opp til det var HELT hvitt.

Jeg tok sugerøret og tok et dypt trekk. Etter en del hosting, var jeg tilbake igjen. Glasset var fortsatt ganske fult med røyk, og jeg kjente ingenting enda. Så etter en del hosting og dype trekk var glasset klart, og det var bare aske igjen. "Merkelig." tenkte jeg. Jeg kjente ikke stort.

Men SÅ. Det kom sigende en slags god, stein følelse, som bare ble kraftigere og kraftigere. Jeg åpnet Winamp og skrev inn "pink floyd" i søkefeltet. Med en gang musikken startet var det som om noen skrudde på en bryter i hodet mitt...

Pang sa det og jeg var i min egen verden. Alt snurret rundt, samtidig som alt sto HELT stille. Det var som om all informasjonen i verden suste gjennom hodet mitt i en ustoppelig fart. Det var nesten umulig og fokusere på dataskjermen eller noe som helst.

Jeg klarte såvidt sette på albumet The Piper At The Gates Of Dawn før jeg la meg ned på senga. Det var når jeg lukket øynene ting VIRKELIG behynte å skje. Jeg lukket øynene og det var som om jeg falt bakover, hele tiden. Som om jeg falt bakover utfor en klippe, men i en uendelig loop, som om jeg falt hvert sekund. Plutselig var jeg ikke i rommet mitt i det hele tatt, jeg lå på en svevende sofa, og det var HELT mørkt rundt meg, jeg var i verdensrommet. Og foran meg hadde Pink Floyd konsert. Nå skjønte jeg. Det var ikke bare all informasjon i hele verden som suste gjennom hodet mitt, jeg suste gjennom all informasjonen. Jeg, på en flyvende sofa, fløy gjennom verdensrommet i en uoppnåelig fart. Og all informasjon som fantes suste gjennom meg. Det gikk veldig fort, og jeg kjente faktisk g-kreftene, akkurat som når man suser nedover i mørket på en gigantisk berg og dal-bane.

Det var som om jeg var på kanten til å "grønne", som om jeg falt utenfor stupet, men jeg nådde aldri bakken, fordi jeg falt i en uendelig loop. Musikken var det eneste som holdt meg igjen, som gjorde at jeg hadde et eneste lite prosent kontroll. Når sangen var ferdig ble det stille. Lyset på den ikke eksisterende Pink Floyd scenen i verdensrommet slukket, og de var borte. Jeg var borte, helt borte. Det var ingenting. Ingenting fantes lenger. Så snappet jeg tilbake til realiteten, og jeg innså at jeg faktisk bare hadde lukket øynene. Jeg åpnet dem, og først var alt helt hvitt (som når man har sittet lenge, og man reiser seg brått opp) Men etter 2-3 sekunder kunde jeg se helt fint.
Jeg reiste meg opp, så måtte jeg kaste opp, jeg løp inn på badet og kastet opp i do.

Så gikk jeg å la meg (det var foresten ekstremt behagelig og avslappende og legge seg ned under dyna, etter jeg nettop hadde flydd gjennom universet på en sofa )

Det var en veldig spennende og litt skremmende opplevelse.