Vel, jeg har jo reklamert for låta Rebel Music med Bob Marley, så da får jeg vel følle opp med den låta.
Det var andre gang jeg røyka, og muligens det blåset som har gjort meg mest stein noen sinne (utmerka Mango-weed). Jeg og to jenter som var betydelig eldre enn meg var alene hjemme hos en av dem. Det var en torsdag, og jeg måtte være hjemme til halv 12.
Vi paffa en feit en på verandaen hennes, og jeg blei dritfjern. Etter den andre jointen, begynte jeg å gå inn i transer og hadde problemer med å bevege meg. Jeg sjangla bort til sofaen, og satte på Rebel Music på fullt volum. I det sekundet låta starta, forlot jeg virkeligheten. Bob Marleys stemme utvikla seg til en krunglete vei opp mot regnbuen som jeg krøp opp på alle fire. Ordene forandra seg i hodet mitt, og det var akkurat som at jeg automatisk oversatte dem. Jeg husker ikke klart hva det sa meg, men det var intenst. Og da Bob Marley sang linja "Tell me why can't we be what we wanna be - We want to be free!", ble jeg til en fugl som fløy opp mot en lyselilla himmel. Det var nydelig.