Da ville jeg forsøkt å spørre om hun vil finne på noe med deg. Du kan faktisk spørre det rett ut. Er hun virkelig ikke interessert, avviser hun det nok. Er hun interessert, spør hun kanskje "hva da?". Og da kan du foreslå en kino eller noe annet gøy hjemstedet ditt tilbyr av aktiviteter.

Å bli avvist er virkelig ikke noe å være redd for. Og det er nødvendig for at du skal vokse og lære. Jo oftere man gjør en ting, eller jo oftere en ting hender, jo flinkere blir man til å takle det (selv om det ikke nødvendigvis føles sånn). Det er en vond ting, og det kan føles veldig personlig. Men det er viktig at du aldri tar det personlig eller begynner å bære nag overfor personen som avviste deg.

Ellers begynner du snart på vgs! Tenk der er det mange nye folk. Kanskje det er noen du virkelig liker der? Jeg fikk min første ordentlige kjæreste på videregående. Og i løpet av de årene kommer du til å vokse mye.

Angående angst. Smil og forsøk og vær glad. Jeg slet med sosialangst på videregående, og for min del hjalp det å møte hun på fest etter noen øl. Da turte jeg å være mer åpen og ærlig. Men det finnes en grense. Overstadig beruset type som kommer bort og snøfter er også lite sexy.