View Single Post
[quote=vidarlo;3488560]Men veldig mykje veit vi med den grad av sikkerhet som dagens måleinstrumenter kan sei. Vi veit t.d. at jorda ikkje er flat, men nokså nær sfærisk. Vi veit at relativitetsteorien stemmer til rimeleg mange desimaler. Det kan ikkje verte motbevist, og forsøka dine på å hevde at vitenskapen difor er ugyldig som grein er litt tafatt.[quote]
Det er mulig jeg igjen har formulert meg feil her.

Men jeg anser ikke noe som har så kraftig og sterkt bevis som relativitetsteorien som ugyldig. Men, om rammebetingelsene som er satt inn for at relativitetsteorien er sann endres (slik snl også skriver, "kravene satt for vitenskapelige metoder"), så vil da forståelsen eller teorien i seg selv også endres. Dette gjør den jo ikke ugyldig, medmindre den blir motbevist. Noe jeg ikke tror kommer til å skje. Men å utelukke muligheten for at den ikke kan bli motbevist. Eller "bedre" sagt, utelukker at folk skal ha muligheten til å tro at rammebetingelsene som er satt inn for at teorien skal være sann, ikke er tilstrekkelige for at beviset for teorien er sann. Det vil da skape et skille mellom "vi vet best, og det gjør ikke du.", og det kan du argumentere med at er sant. Men rent filosofisk og fundamentalt sett, så kan du ikke vite at det er sant. Fordi, hvordan kan du vite at det du sanser, er likt det alle andre sanser? Hvordan kan du vite at blå er blå for alle andre? Eller det bordet du ser, er likt det bordet alle andre ser? Da kan man jo si at man ser og føler bordet. Men, hva hvis de følelsene og synet andre har, er ulikt ditt eget. Men de mistolker det for å være likt ditt på grunnlag av at deres oppfatninger og sanseinntrykk samsvarer likt med hverandre slike dine gjør? Det finnes utallig av slike eksempler som man simpelthen ikke kan svare på helt sikkert. Man kan antyde, tolke og påstå at noe er slik ut ifra de resultatene, metodene og teoriene man har. Men man vil aldri vite det. Fordi man vet jo ikke om disse teoriene og deres bevis av dem er sanne i utgangspunktet, fordi det fortsatt er hull i det mest fundamentale av alt.

Og det er det at man ikke kan vite det, at mange da vil tvile på vitenskapens evne til å noen gang kunne svare på det. Og, da vil noen, selvfølgelig ikke alle, føle seg utilfreds med en slik oppfatning og ønsker en annen oppfatningen som gir mest mening for dem. Så kan man spørre seg selv om dette er dårlig eller bra? For min del så bryr jeg meg ikke om naboen min er kristen, muslim, jøde, buddhist eller hinduist. Så lenge han respekterer meg for den jeg er, vil jeg respektere han for den han er. Og det er den biten med respekt som er viktig for at vi mennesker skal samhandle. Ingen har lyst, fundamentalt sett, til å respektere enn som tråkker ned på dine verdier. Det vet vi alle. Og det er ikke alle som da vil gjøre det heller. De vil bare tråkke tilbake.

Kanskje du bryr deg om folk er religiøse eller ikke. Kanskje du ikke bryr deg. Men om du hadde gjort det, så er det da deg som er problemet. Ikke dem. Derfor har jeg prøvd å få folk som igjen mener at "uten religion, så blir verden bedre" til å endre holdning. Fordi, det er jo ikke nødvendigvis tilfelle. Dumme folk vil være dumme enten de tror på Gud eller Darwin. Men, du blir ikke dum av å tro på enten Darwin eller Gud. Og til de som igjen vil påstå det motsatte, så skal du vite at intelligens er såpass utbredt idag og blir målt i så mange forskjellige faktorer at å fastslå at tro gjør deg smart eller ikke, det ville simpelthen vært feil og ikke minst ignorant.


Men når det kjem til kunnskap finst det rett og feil. Det finst sjølvsagt grader av rett, og grader av feil, men det hindrer oss ikkje i å slå fast at det er meir sant at jorda er rund, enn at den er flat.
Vis hele sitatet...
Helt enig.
Men, folk vil jo alltid være uenig om de ikke får svarene de er ute etter.

Vitenskap er metode. Det er ein prosess for å kritisere eigne oppfatninger, og dermed skaffe så objektiv informasjon som gjennomførbart. Vitenskap handler ikkje om kva du vel å tru på, men gir deg eit rammeverk for å undersøke.
Vis hele sitatet...
Det var dette jeg prøvde å bikke innpå ved å si at konseptet rundt å "tro på vitenskap" fungerer i bunn og grunn ikke. Fordi, når man tror, så er det en oppfatning om noe man nødvendigvis ikke kan fastslå er riktig. Med vitenskap, så er det jo fastslått at det er riktig (medmindre det blir motbevist igjen), ergo så blir det vanskelig å skulle tro på noe som allerede er sant. Etter min mening.

På samme tid så er det jo mennesker som tror på vitenskapen, i den forstand at de deler lik oppfatning av hvordan mennesker ble til, hvordan universet ble skapt, hva som skjer når man dør etc. Jeg vil på samme tid påstå, at det er en del mennesker som tror på disse tingene, men har heller ikke nødvendigvis reflektert over hvorfor det er slik. Så igjen, så legger du all din tillit på at teoriene er sanne, på lik linje som en religiøs person legger all sin tillit på at de påstandene brakt frem i deres tekster/utsagn er sanne.

Det ei framstilling som neppe tar høgde for ein del velkjente psykologiske mekanismer som selection bias, confirmation bias også viare, som fort kan underbygge religion. I motsetning til vitenskap er religion av natur dogmatisk; du vert ikkje lært opp til å stille kritiske spørsmål, men tvert imot til å fortolke alt inn som stadfesting av religionen.
Vis hele sitatet...
Det her er jeg helt enig i.
Men det tar ikke bort ifra at religion er en viktig del av enkelte menneskers hverdag og at det har en verdi i samfunnet.

Det ser ut som du teiknar opp ein karikatur, eller ein stråmann om du vil, og angrip den. Det er ikkje spesielt produktivt.
Vis hele sitatet...
Usikker på hva du sikter til her. Utdyp gjerne.
Sist endret av Sopphuet; 29. januar 2019 kl. 20:18.