Jeg er kjent med depresjon.

Hvis det er så ille at man er sengeliggende må man da virkelig greie å komme seg ut i solen på en liten gåtur i 5 minutter. Også øker man varighet og intensitet sakte.

Om man er så deprimert at man ikke kommer seg ut hjemmefra blir ikke ting bedre av å vente til det føles riktig å gjøre noe.
Man må ut av komfortsonen, utvise disiplin og tvinge seg selv til å ta babysteps i forhold til rydding, aktivitet og muligens etterhvert det sosiale.

Det er utrolig hva litt vitamin-D-supplementer, en gåtur på dagtid (gjerne i solen) og et ryddig kjøkken eller en seng med rent sengetøy og et støvsugd gulv gjør med mentaliteten.
Rot og drit overalt hjemme er skikkelig kjipt for psyken!
Jeg har forståelse for at det ikke blir full industriell rengjøring av kåken på en dag. Men gir du deg selv to uker på å gjennomføre klarer du det?


Man må komme seg opp av gropa! Og det gjør man ikke uten å presse seg selv littegrann utenfor komfortsonen hver dag.
Ikke la deg selv ligge og råtne i sengen hver dag!
Depresjon er jævlig, jævlig tungt, men bare å bestemme seg for å forandre på ting er halve jobben.
Så gjelder det å holde løftene man har gitt seg selv.