Sitat av
_abc_
Det er dokumentert at feks lave D vitamin nivåer ofte sees hos personer med depresjoner. Jo mer alvorlig depresjon jo lavere d vitamin eller noe slikt ble jeg fortalt. Såvidt jeg husker sa behandler at de ennå ikke viste årsaken til denne sammenhengen. Men for min del tok over to år på "hestedoser" med d vitamin på resept, tran, fisk 3 dager i uken osv før jeg fikk nivåer som begynte å nærme seg normalnivå.
Noen deprimerte er faktisk så sjuke at de nærmest ikke klarer å løfte armene over hodet. Kanskje har de ikke klart å dusje på 2 uker. I en annen tråd skrev en at han ikke hadde pusset tenner på et år el noe slikt.
Alvorlige depresjoner gir ulike utslag. Og det kan føre til handlinger eller mangel på handlinger som ikke er rasjonelle og som ikke kan forklares. For de er jo psykisk psyk. Er depresjonen alvorlig nok, så nytter det ikke å tenke seg ut av den. Det nytter ikke starte noen øvelser og øke etterhvert. Og de kommer seg kanske aldri opp av sengen om de ikke får profesjonell hjelp, terapi og kanskje også medisiner.
Det du sier her, det er jo bare en annen versjon av "du må bare ta deg sammen". Det er for øvrig verdens aller dårligste råd til en som er dypt deprimert.
Jeg er litt usikker på hvorfor det er blitt slik. At deprimerte "bare skal ta seg sammen, skjerpe seg litt". Er det fordi selve begrepet deprimert er blitt utvannet? Ser en på tråder i forumet eller i samtaler med folk så hører en jo ofte at "slutt med dama, er sååå deprimert, vært deppa i 7 dager nå". Eller andre liknende greier. Var det en depresjon eller kanskje bare normal sorg?
En er i deprimert om en er nedstemt en uke eller to. Det kan man være uten at det er en depresjon.
Det koker ned til: Kommer du deg ut av depresjonshullet alene? Eller ikke?
Klarer du det med hjelp? Eller ikke da heller?
Klarer du det med profesjonell psykisk helsehjelp? Hvis ikke er du dypt nede i hullet.
Klarer du det selv, TS, ved å sakte bygge opp livet rundt aktiviteter, rutiner, sosialt liv og arbeid?
Eller vil du ringe DPS eller noe lignende og se hva slags hjelp du kan få? Det er like respektabelt å ta i mot hjelp som å klare det sjæl!
Som selvhjelpstips fra en som har måttet komme meg ut av gropa flere ganger på grunn av rusproblemer, økonomiske problemer og null bosted - Spis sunt, rør på deg så mye som mulig og PRØV å gjøre deg selv en tjeneste, ved å gjøre ting som har positivt utslag på humøret.
Eller så kan du be om hjelp, men da må du også selv gjøre jobben. Andre kan ikke fjerne din depresjon.
Alternativet er å gi opp, og det er litt tafatt synes jeg faktisk.
Du har et liv, og du har ansvaret for å prøve å gjøre det best mulig, selv når du møter motgang som nå, i form av en altoppslukende depresjon.
Nå har du faen meg sjansen til å vise deg selv at du er en barsking og at du kan takle nettopp motgang.
Det verste du kan gjøre er å sitte å spørre seg selv om "bør jeg anstrenge meg og gjøre noe produktivt når jeg har det vanskelig?" For så å komme til konklusjon: "Nei, jeg legger meg i senga og ser på Netflix"
Kan da ikke skjønne at det reageres på at jeg sier at man som deprimert faktisk har makten og muligheten til å endre situasjonen bare ved å tvinge seg selv til å gjennomføre ting og pushe seg.
Sist endret av krystallkongen; 5. desember 2020 kl. 01:42.