Det er viktigere å gjøre seg forstått slik du ønsker istedet for å ha et stort ordforråd syntes jeg. Det er ikke i alle tilfeller det lønner seg å dra ut de mest kompliserte frasene. Jeg tror jeg har et relativt stort ordforråd, men har hittil begrensa det for å ikke høres ut som en overlegen nyhetsoppleser. Har prøvd i det siste å bruke en større del av ordforrådet, men ofte ender det opp med veldig klønete setninger eller en upassende tone. Og feil, fordi jeg er på, eller over kanten av hva jeg mestrer. Skjer stort sett hvis jeg er ganske kake. Er delvis besatt av etymologi så det har nok en betydning. Når slekta prater om ole brum på mcdonalds bursdag så er det teit å begynne å flexe med antropomorfisme og proletariatets diktatur. Å kjenne sitt publikum

Vær på vakt for ord som høres flotte ut men ikke betyr noe særlig. Dialog, bærekraftig og andre halvpolitiske buzzwords. Konsulenter(pisser ikke på dere bærekraftige dialogkonsulenter, bare navnet noen lengre opp valgte fordi de ikke visste hva jobben gikk ut på). Mulig jeg er partisk. Men tar det ikke så seriøst. Himler med øya hver gang jeg hører en politikker si ordet bærekraftig. Hvis de ikke bygger bro og jeg kjører tung bil over broen så kan det bety hva som helst afaik. Self om jeg skjønner hva de prøver å si.

Men hvis du ikke har interesse for språk så er det mulig det føles mer som en jobb og pugging enn en fascinerende interesse. Noen gjør matte og fysikk for moro skyld, det er uforståelig for meg. Liker du språk så gjelder det å finne riktig vei inn.