View Single Post
Jeg opplevde en splitting av universet som om jeg så mange ulike kvantetilstander i superposisjon og mulighetene tilfeldig kvantekollaps kunne føre til, men det var jævlig skummelt fordi dette primært sentrerte seg rundt katastofale muligheter og spesielt muligheter for å bli utsatt for flyulykker, krig, vold og andre ting som kunne føre til ekstrem fysisk smerte.

Oppbyggingen til dette var veldig poetisk, jeg fikk hasj-visuals på veggen som jeg vanligvis ikke får (den sorten som liksom både er der og ikke, som en slags tanke) og det dreide seg om en gjeng nisser (dette var rundt juletider og stemingen var perfekt) som rørte rundt i en gryte og når jeg "tankespurte" dem om hva de laget "sa" de at de laget et "virkelighetsbrygg." De rørte på en ekstremt vakker og lettkjærlig måte, jeg har aldri opplevd noe bevege seg på den måten før. Men så sa den ene nissen at dette var til meg, og fikk de tre andre til å helle hele brygget ut av gryten og ut på sofaen jeg lå i. Da begynte den skremmende opplevelsen.

Kan relatere til at det er de vanskelige opplevelsene man ofte lærer mest av, i dette tilfellet lærte jeg mye om hvor mye min fobi for å bli utsatt for ren skjær fysisk smerte har begrenset livet mitt og i månedene etterpå jobbet jeg mye for å komme til bunns i dette og forbi.

Jeg lærte også mye om hvor mye som kan skje for et menneske som sett fra utsiden bare ligger der og er stein.