"Ingenting å skjule, ingenting å frykte"? Det er et utrolig, ufattelig uintelligent argument.

Man kan faktisk ha noe å skjule bare fordi man ønsker å skjule det -- Ikke fordi det man gjør er straffbart. Den retten skal man ikke ta fra folk. (Privatliv, heter det.)

Det er en tilbakevendende logisk feilslutning i denne debatten om at alle handlinger kan deles i to kategorier: (1) De lovlige som alle kan se på, og (2) de ulovlige som må skjules. Her overser man en tredje, veldig viktig kategori: Lovlige aktiviteter som man likevel ønsker å skjule.

Jeg bor ikke i Sovjetunionen, jeg trenger ikke oppgi noen annen grunn til å skjule meg enn at jeg ønsker å skjule meg.

Satt på spissen: Onani er ikke forbudt etter norsk lov. Er det dermed ok at myndighetene sender folk for å se på deg og ta notater mens du onanerer? Du har jo ingenting å frykte, du blir ikke fengslet eller bøtelagt, du blir bare registrert med tidspunkt og andre detaljer i statens sentrale onaniregister. Hvis du ikke trenger å frykte straff, så trenger du heller ikke å skjule noe?