Takk for at du deler. Virkelig! Betydningen av denne historien kan knapt overdrives.

Det er vel kanskje nettopp fordi du har noen år på baken at du lever til å skrive om det, tenker jeg vi sier! OK, jeg skal ikke være så arrogant at jeg spår for mye om dine erfaringer og livsvisdom, men seriøst: Dersom du var i samme situasjon for en ti-femten år siden, hadde du da lest deg opp, sjekka tabeller og bedt om hjelp med å ekstrahere mening fra de hvis du var i tvil? Hadde du hatt en uffen magefølelse og tatt plasteret av etter tre timer første runden? Hadde du i det hele tatt spurt? Det er i alle fall ikke veldig uvanlig å ha sterk tro på egen udødlighet når man er på den alderen...

Som det heter i millitæret: Etterretning erstatter flaks. Du hadde begge deler, derfor lever du. Det er i alle fall mitt inntrykk. Du har inngående erfaring med opiater, du er svært oppegående, du gjorde leksa di før du begynte - og kanskje viktigst av alt! - du stressa ikke. Det var ikke noe "skal på fest og fant en pose ukjent knips i bosset, kan det skytes? ok takk morna!" som vi ser så altfor ofte. Jeg skal ikke si at du ikke foretok noen dumme valg her, for det gjorde du. Men faen heller! Hadde du ikke vært litt sindig og tilbakeholden så hadde denne affæren brått bikka den andre veien.

Det mest skremmende med hele soga er imidlertid marginene! Skillet mellom "meh." og kollaps på legevakta var... hva egentlig? Jeg har leste begge trådene dine flere ganger, og jeg klarer fortsatt ikke helt å pinpointe akkurat når Titanic traff isfjellet. nJeg er bare evig takknemmelig for at denne emminente advarselen mot disse stoffene ikke kosta enda et liv.

Til dere som leser dette i fremtiden: Det ryktet fentanylgruppen har om ørsmå marginer? Ja, det er velfortjent.
Remind yourself that overconfidence is a slow and insiduous killer.
Bra! Lykke til videre med det!