Er selv en stor kniv entusiast og samler, og har tenkt litt på de problemstillingene du har nå før.
Når jeg bodde på bygda pleide jeg alltid å ha en kniv på meg ala slirekniv eller en litt større foldekniv. Dette var aldri et problem da det som oftest var i sammenheng med tur eller arbeid. Fikk aldri noen spesielle blikk selv når jeg gikk inn i butikken med en synlig stor kniv på beltet. Dette var jo fordi mange gjorde det samme pga arbeid eller tur.

På den tiden var jeg ung og dum og hadde lignende filosofi som deg når det kom til loven.
Men når jeg flyttet til byen innså jeg hvor teit det ville være å vandre rundt med kniv, selv etter det JEG mente var aktverdige fomål. Jeg innså at største grunnen til de store knivene var at det var "kult" i mine øyne. De hadde sin nytte, men helt ærlig, så har en mye mindre kniv samme nytteverdi i byen.

Derfor ble min løsning en mini Victorinox kniv som jeg alltid har på nøkkelknipet. Denne er lovlig overalt (også på fly, etter egen erfaring, de har sett på den men alltid latt meg gå videre med den, til og med i Tokyo) og gjør mer eller mindre de samme jobbene som en større kniv gjør. Dette gjelder jo det urbane obviously.

Når det kommer til tur så drar jeg frem litt større type da den har bedre egenskaper til det formålet. Og hvis jeg må innom byen etter en tur så slenger jeg den alltid i sekken, uten unntak. Dette har aldri vært et problem for meg eller samfunnet rundt meg virker det som.

Så for å ramse opp, tenk litt over hva du faktisk TRENGER kniven til, og hvilket miljø du er i. Urbant = minikniv som ikke låser seg, I skauen = hva enn du tror du trenger, da det er obviously litt vanskelig å fikse et bål med et to cm knivblad.

Når det kommer til beskyttelsesformålet, så er det i Norge mer lønnsomt å være "naiv" og tenke at det skjer aldri meg. Du blir tatt mye mer seriøst av "vanlige" mennesker hvis du sier at kniv er et verktøy, og KUN et verktøy.

Så inngå et kompromiss med den "kjipe" loven, skaff deg en minikniv for urbane hverdagsformål.