Merkelig hvor enspora tankegang folk har i denne saken. Det å bære våpen i det offentlige rom er en sammensatt problemstilling. Fra et samfunnspolitisk perspektiv, så er det liten tvil om at det er ønskelig at færrest mulig individer er bevæpnet. Det er enkel matte. Færre dødelige våpen fører til færre livstruende skader. Når dette veies opp mot enkeltindividets praktisk nytte av kniv som verktøy i urbane omgivelser, så er det ikke vanskelig å se at førstnevnte veier tyngst.

Samtidig er problemstillingen langt ifra oppsummert med det. Det finnes jo faktisk mennesker som er skikket til å bære kniv, og som i prinsippet burde fått lov til dette. Personer som vet med seg selv at de faller inn under denne kategorien kan naturligvis oppleve forbudet som en irritasjon hvis det er slik at de stadig vekk har bruk for kniv. Allikevel bør de jo være i stand til å se det store bildet, og forstå hvorfor det er ønskelig å begrense bæring av kniv i offentlig rom.

Kniv som våpen er forøvrig også en mer nyansert problemstilling enn mange skal ha det til. Noen tror det går automatikk i at det viktigste av alt er å spare liv for enhver pris, men det er jo slett ikke alle som ser på det sånn. Hvis du blir angrepet av to karer i en park på natten, så er det kanskje noen som vil tenke at "jaja, de skal vel bare lære meg en lekse. Jeg får ta imot en brukket nese og noen såre ribbein, og så går det nok bra". Sånn tenker imidlertid ikke alle, og med god grunn. Det å uprovosert angripe noen med full kraft er nemlig en form for kommunikasjon som legger alle slike ideologiske tanker til side for mange. Ja, kanskje alt ordner seg til slutt for han snille fyen, men kanskje det også ikke gjør det. Kanskje vil disse karene påføre deg permanent hjerneskade, livstruende indre blødninger eller brukkede ryggvirvler som parkerer deg i rullestol for resten av livet. I en slik situasjon er det ingen regler som gjelder før den akutte faren er avverget, og for personer som ikke er trent i kamp, så kan et våpen bety forskjellen på et verdig liv, og et liv i angst, bitterhet og konstante smerter. Å forsvare seg med dødelig kraft i en slik situasjon er moralsk sett helt innafor i mine øyne.

Så selv om man fra et politisk perspektiv støtter forbudet mot å bære våpen i offentlig rom, så går det altså an å både forstå og respektere at enkelte individer velger å bryte denne regelen. Og selv om du lever et trygt og komfortabelt liv der du stort sett reiser til og fra jobb og tusler deg en tur på butikken, så betyr det ikke at alle andre har de samme trygge rammene rundt sin tilværelse.

Det finnes selvsagt våpen som er bedre egnet for selvforsvar enn kniv, men disse er jo også forbudt i Norge, og betydelig vanskeligere å få tak i. Unntaket er vel en type selvforsvarspray som ikke akkurat kan sies å være veldig effektiv.