Det virker kanskje litt kontraintuitivt, men statistiske anomaliteter er egentlig ikke så veldig interessante. Rare ting skjer, ekstremutslag finnes. Det som ville vært interessant, var hvis det var et signifikant mønster som ikke kan bortforklares av statistiske slumptilfeller. Slike mønstre finnes, også når det gjelder livsstil og sykdommer, og det forskes på som bare juling.

Tilfeldige oppdagelser av mulige sammenhenger kan definitivt gi grunnlag for å kjøre større studier, men da typisk ikke studier av det ene tilfellet. For eksempel begynte noen å se en mulig sammenheng mellom inntak av D-vitamin og mildere forløp av Covid-19. Hva gjør man da? Snakker man med enenkeltperson som har overlevd og nøster i kostholdet hans? Nei, man kjører en stor randomisert studie med massevis av folk, der en del får tran og en annen maisolje, og ingen involverte vet hvem som får hva. Så får vi ser hva resultatene viser når den tid kommer. Ideen om at kosthold påvirker kreft er altså interessant, og burde forskes på. Det har også vært gjort i mange tiår og gjøres fortsatt, det var ikke Terje som kom på den sammenhengen. Han overlevde, vi kan ikke vite hvorfor, og han bringer ingen revolusjonerende ny forskbar idé til bordet.

For det første: Hadde du lagt det regimet ut fra en forhåndshypotese og sammenliknet det med et likt forløp med tradisjonell behandling, så kunne du snakket om forskning. Selv om det fortsatt skal godt gjøres å forsvare det statistisk med én person i testgruppen. Å bli først bli frisk og så etterpå raske sammen alt livsstilen din har bestått av og kalle det "et regime", det er ikke forskning, det er mer eller mindre rendyrket hindsight bias og kan ikke gi oss informasjon om kausalitet.

For det andre: Han har ikke fulgt noe regime, han har kombinert livsstilsgrepene sine med strålebehandling, som jo er godt dokumentert å hjelpe mot kreft. Hvordan kan man da logisk anta at suksessen skyldtes akkurat kostholdet?