Sitat av
Sanjar
Jeg tror jeg forstår disputten mellom oss vedrørende appeal to nature. Du mener at appeal to nature aldri kan være gyldig dersom du anvender deg av den som syllogisme i et deduktivt system. Det mener jeg er riktig, og jeg er enig at den aldri kan være gyldig som syllogisme. Det var dog ikke min påstand, og det er ikke dette jeg har forsøkt sikte til.
Det er nok ikke der det ligger. Om du ønsker å uttrykke det samme ("A er naturlig, derfor er A moralsk") induktivt, så vil det underliggende premisset være en generalisering av det naturlige til det gode. Og siden vi tilsynelatende er enige i at godhet
ikke følger av det naturlige, fordi det er såre enkelt å komme opp nærmest uendelige mengder moteksempler, så holder åpenbart ikke generaliseringen mål heller. Kort sagt: Den induktive varianten forutsetter en generalisering du eksplisitt har sagt at ikke kan være riktig.
Sitat av
Sanjar
Utifra dette vil jeg nå gjerne sette opp ett eksempel på hva jeg mener er en slik sannsynliggjøring.
A) Gjennom historien har mennesker utøvd vold og har hatt maktsysmer som har brukt dødsstraff.
B) Mennesker utøver fortsatt vold og er fortsatt underlagt maktsystemer.
C) Det er derfor sannsynlig at vold vil skje, og at det vil benyttes dødsstaff.
Jeg er også klar over at dette innebærer induksjonsproblemet, som kort fortalt betyr at motsatt konklusjon ikke er ulogisk: Vi burde unngå dødsstraff.
At dødsstraff sannsynligvis vil forekomme, er ikke den motsatte konklusjonen av at vi burde unngå dødsstraff. De er tvert imot helt kompatible. Vi
vet med sikkerhet at dødsstraff fortsatt blir brukt enkelte steder, så vi trenger ikke noen sannsynliggjøring av det. Spørsmålet er hvorvidt det er moralsk, og hvorvidt det medfører det tilhengerne hevder at det medfører.
Sitat av
Sanjar
Det er nærliggende å trekke inn det evolusjonspsykologiske i hevn.
Jeg vil nødig være frekk, men det evolusjonære grunnlaget for hevn vil jeg tro de fleste her er klar over. Du kan også slå opp "tit for tat" og finne den spillteoretiske forklaringen. Men det lar seg ikke overføre til at det skal være gunstig for, eller i, et moderne samfunn – og langt mindre at den evolusjonære forklaringen på fenomenets eksistens betyr at det er moralsk. I et samfunn helt uten politi og rettsvesen, som er samfunnene disse trekkene utviklet seg i, så var det viktig å ha et rykte for å gjengjelde urett. Med et politi og rettsvesen derimot, er ikke behovet det samme, fordi straff og avskrekking er satt bort til en uavhengig tredjepart. Og samfunn med velfungerende politi og rettsvesen har langt mindre vold enn samfunn hvor avskrekkingen må komme fra hver enkelts utøvelse av hevn.
Artikkelen du kopierte teksten fra (og som du har cherry picket rimelig intenst fra i de siste innleggene dine) påpeker for øvrig også mye av det samme som jeg gjorde:
In the past few years, psychological scientists have discovered many ways in which the practice of revenge fails to fulfill its sweet expectations. Behavioral scientists have observed that instead of quenching hostility, revenge can prolong the unpleasantness of the original offense and that merely bringing harm upon an offender is not enough to satisfy a person’s vengeful spirit. They have also found that instead of delivering justice, revenge often creates only a cycle of retaliation, in part because one person’s moral equilibrium rarely aligns with another’s.
Sist endret av Provo; 24. august 2019 kl. 08:15.