Det som er med ufør er at det regnes ikke ut ifra all tidligere inntekt. Men fra de fem siste år. Om noen feks har studert i 5 år, vært hjemmeværende eller av andre årsaker ikke har deltatt i arbeidslivet i 5 år før de blir varig syk så ender de på minstesum for ufør, selv om de kanskje har både 10-15 og kanskje 20 år med veldig høy inntekt før de siste 5 årene.

Og forskjellen mellom ufør på minstesats og ung ufør utgjør idag rett over 40 000 per år. Ca 3.800 kr ekstra per måned for ung ufør.

Med dagens boligpriser så vil en ufør på minstesats som ikke eier egen bolig og ikke har egenkapital så veldig svakt i boligmarkedet. Som nevnt i tråden kan da husbanken være et alternativ. For de som ikke kommer inn på boligmarkedet så vil de i realiteten leve resten av sitt liv i fattigdom. Husleiekostnad og livsopphold pluss strøm vil spise brorparten av inntekten og det vil gjøre ting svært vanskelig økonomisk fremover. EU definerte i 2008 fattigdomsgrensen i norge på 235 000 i inntekt før skatt. Om vi justerer opp til 2018 tall så betyr det at uføre på minstesats ihht til EU er å regne som fattige og slik vil det være for dem for resten av livet om de ikke blir friske nok til å komme tilbake i arbeidslivet, enten i full eller deltidsjobb.

Det er med bakgrunn i ts "dom om å leve som fattig for alltid" at jeg anbefalte å bruke en skarpskodd advokat til å bistå ham med anken. En som kjenner systemet og vet hva som skal på plass av dokumentasjon og alle andre viktige momenter som kan påvirke saken.

Ung ufør eller ufør på minstesats er i realiteten forskjellen på et liv i fattigdom eller et liv med en økonomi som likevel gir rom til sosial deltakelse, sparing og feks ferieturer.