Sitat av
BAN
For meg er det like vanskelig å forstå hvordan en snekker klarer å få en vegg til å stå av seg selv som det er å bytte ut et hjerte.
I så fall er det fordi du aldri har undersøkt dei to tinga. Eit hus er faktisk rimeleg enkle saker. Det er mane elementer i ein vegg, men samtlige elementer kan teiknast nøyaktig, og vi forstår funksjonaliteten til elementa.
Det kan ikkje seiast om hjertet i folk. For det første varierer det mellom person og person, og vi kjem ikkje med teikningssett ved fødselen.
Sitat av
BAN
Om antall parameter som skal vurderes er 100 ganger så mange på hjerteopperasjonen så er ikke det er problem for en datamaskin selv om vi synes det er vanskeligere.
Det er ikkje det som er problemet. Problemet er at det er langt langt langt meir abstrakt og komplekst problem. Å settje opp ein vegg kan skrivast som ei enkel oppskrift, der du begynner i ein ende, og oddsen for komplikasjoner er nær null. Komplikasjonane er enkle å handtere.
For ein hjerteoperasjon derimot. Kva om ei blodåre sprekk? Kva om ein blodpropp oppstår i andre delar av kroppen samtidig? Det er større kompleksitet, og komplekse system er notorisk vanskelegare å handtere.
Min påstand er at du kan bygge hus ved hjelp av konvensjonelle industriroboter utan AI. Det er snakk om å plassere materialer på rett plass, og feste iht. teikning.
Kirurgi? Fuck no. Vi har ikkje nøyaktige nok teikninger, og ting beveger seg. Det krev avanserte vision-system som er i grenseland for det vi kan få til i dag, og det krev AI som er langt forbi det vi får til i dag. Merk at alle roboter som er i bruk i kirurgien i dag ikkje er roboter; det er fjernstyrte hender, der ein kirurg gjer alt.
Sitat av
BAN
Om ikke alle kirurgoppgaver kan byttes ut eller alle håndtverkoppgaver kan byttes ut er ikke hovedproblemet. Problemet er at for hver oppgave som kan byttes ut så forsvinner det arbeidsplasser og det skapes ikke nye jobber.
Sant og usant.
Ein del jobber vil verte erstatta, andre vil ikkje verte det. T.d. fjerna biler behovet for hestemøkkplukkere i storbyane, men det etablerte behovet for verkstader og bensinstasjoner. Automatisering kan føre til at det dukker opp jobbtyper vi endå ikkje har sett.
Sitat av
BAN
At automatiseringen ikke skjer fortere en den gjør i dag er ikke fordi vi ikke kan. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjøre for stor del av befolkningen arbeidsledig.
No er det stortsett ikkje samfunnsøkonomi som ligg bak val om automatisering. Det er enkelt og greit om bedrifta ser på det som billegare å automatisere enn å tilsettje folk. For dei fleste bedrifter har større fokus på botnlinja si enn samfunnsøkonomi. Faktum er at automatisering av komplekse prosesser er heilt nytt, og vi ser berre så vidt konturane av det no.
Sitat av
BAN
Se på landbruket. For 100 år siden jobbet store deler av befolkningen med landbruk. Etter mekaniseringen så forsvant mer en 90% av bøndene mens produksjonen gikk opp. Disse folkene gikk over til industrien men nå forsvinner industrijobbene i høyt tempo.
Du kan ha litt motsett perspektiv og. Fordi automatisering kan redusere arbeidsbehovet kan automatisering sikre at du kan ha 10 arbeidsplasser i Noreg, framfor 100 i India. 100 i Noreg hadde ikkje gått rundt. Det er eit vanskeleg dilemma.
Sitat av
BAN
Skrev min første algoritme i 1979...
Det er irrelevant.
Sist endret av vidarlo; 13. april 2019 kl. 10:56.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.