Aha, om vi snakker om realiteten av at alle kommer til Nirvana er jeg selvfølgelig enig med deg, det bare skjer ikke. Siden denne tråden er sci-fi så prøvde jeg bare forholde meg til hva Buddhismen mener, og holde mine personlige meninger, så godt det lar seg gjøre, utenfor

Jeg tror en såkalt "oppvåkning", kan oppnås på mange måter, jeg tror nok siddharta gjorde mye rart og skal ikke legge meg opp i noe jeg ikke har et konkret svar på, men jeg tror absolutt ikke at rusmidler må være involvert i det hele tatt, selv om jeg absolutt tror det gjør veien lettere, men kanskje også gjør opplevelsen noe mer forvirrende og dermed også kanskje ikke like "ren" og at den kanskje blir vanskeligere og vil ta lengre tid å bearbeide.

Meditasjon har vel fått endel av sitt fotfeste nettopp fordi det har noe for seg. Det var vel den vanligste metoden for å finne Nirvana i sin tid.

Samtidig så tror jeg det handler om psykologi, fra vi blir født begynner vi å skape sammenhenger mellom det vi opplever og det vi forventer. Dette danner mønstre og forventning til det vi opplever, jo lengre vi kan leve i den tilstanden uten å bryte disse mønstrene jo vanskeligere er det å komme ut.

Jeg har lest at noen kaller en "oppvåkning" for å ta ut førstepremien for tidlig. Det som menes med det er at veldig mange har denne opplevelsen av enhet og forening på dødsleiet. Kanskje ikke så rart, man er psykisk presset mot veggen, disse mønstrene og forventningene vi har skapt har ingenting å holde fast ved, ingen som lever har død før...

Tankene skroller i høy hastighet igjennom erfaringer for å prøve å finne noe holdbart den kan klamre seg til, gi døden en mening, gi livet en mening... Men som jeg sa, det er ingenting å hente... Når frykten blir for stor, utholdenheten for trykkende så skjer det, en ubeskrivelig opplevelse bare de som har hatt den kan ha en forståelse for...

En opplevelse av at alt henger sammen, alle ting er, de har ingen substans i seg selv, det er enheten, ingenting dør, alt bare endrer form, frykt fins ikke, hat fins ikke, du fins ikke. Jeg liker å kalle det: Et singulært øyeblikk av klarhet.

Jeg vil påstå det kommer av at alle forbindelsene vi har gjort, alle handlingene og forventningene vi har rundt ting, slipper. Du sitter igjen med total tilstedeværelse, uten å prøve å å gi tingene eller opplevelsene en substans, de bare er, en sann opplevelse av å være i øyeblikket. Ikke prøver man relatere øyeblikket til tidligere hendelser og ikke prøver man å forstå hva dette betyr for fremtiden..

Så, hva kan en sterk psykedelisk opplevelse gjøre med et menneskesinn? Jeg har i alle fall førstehåndserfaring med å tro jeg skal dø. Så jeg tror absolutt at psykedelia kan være en snarvei til "oppvåkning"

Til slutt, jeg føler det er viktig å legge til et par ting... For det første, så tror jeg at en "oppvåkning" er en av de mest spektakulære opplevelsene menneskesinnet kan ha og det er lett å forstå at det er blitt dannet religioner rundt den. Den slår opplevelsen av å få barn en milliard ganger.

Samtidig, jeg tror ikke den er annet enn nok en overlevelsesmekanisme, noe som skal gi deg driv til å fortsette, fortsette å leve, fortsette å forsørge for neste generasjon, og ikke minst, opprettholde illusjonen om at kjærlighet er noe mer enn en parringsdans.