1. Hvis vi først definerer karma som alle dine handlinger so menneske, i både for- og framtid. Dvs. det du, før du ble født, ble satt på denne planeten til å fullføre. La oss si at alle har noe de er ment å fullføre, eller forstå, i denne virkeligheten.

2. Et vanlig norsk hverdagsliv er utarmet, det er ingen ånd der. En går gjennom livet i faste mønstre, lagt til rette for av samfunnet: jobb, hjem, regninger, osv. Det er rutine uten noen mål og mening annet enn å føle litt lykke, og føle seg fornøyd med sin (falske) identitet osv. Norge og nordmannen er et blendverk kort sagt, en dukke i et landskap med samfurnnstrukturer rundt som kontrollerer dukken.

3. Men så introduserer vi psykedelika i dette opplegget. Og dette medfører en depersonalisering, en innser at en ikke er dukken, at dette er en løgn. At en er blitt bedratt av foreldre, lærerere, skole, samfunn, politikere. At alt er løgn. Hva skjer da? Hva skjer hvis en ikke vil tilbake til dette opplegget? depresjon? utenforskap? kanskje, for mange er det slik, men andre finner det frigjørende. Kanskje er det slik at ved å gå gjennom denne prossessen at en "bruker opp" ens karma som menneske. Og dermed ikke lengre har noen grunn til å reinkarnere i denne kaotiske virkeligheten.

Med mindre alt går på skinner, og det gjør det jo ikke, det blir desto mer tydelig i dagens verden, virker jo denne virkeligheten som et slags helvete.

Jeg vet ikke, hva tenker dere?