Det er beundringsverdig at du er villig til å gå i dialog selv med domfelte overgripere, men du går også i den samme fella som så mange andre - du legger til grunn at preferanse og handling er ekvivalente størrelser. En person som aldri forgriper seg på mindreårige og aldri sysler med barneporno eller snusk vil heller ikke ha begått en forbrytelse å bli domfelt for. Jeg antar du kunne akseptert en slik person? Som denne tråden eklatant illustrerer er det synet ikke enerådende.
Selv er jeg faktisk usikker på hvordan jeg ville ha reagert dersom en av mine kamerater hadde avslørt pedofile tendenser. Rent objektivt skulle jeg ønske at vedkommende hadde fått hjelp og støtte til å fortsatt holde seg på matta, men ville jeg klart å forholde meg til det med menneskelighet og empati? Det føles virkelig ikke slik, men Dialogisk hevder å klare det i yrkessammenheng. Kanskje de fleste faktisk kan klare det hvis de bare vil? Nå er arbeidsoppgaver en sterk motivasjon til å gjøre ting man ellers ikke er komfortabel med, og et slikt arbeid er neppe for alle. Men det er absolutt et interessant innspill.